Bevege; Fredag starter Performancefestivalen

VISUELL KUNSTNER: Maritea Dæhlin er en visuell kunstner som tar oss med inn i hvordan linplanten blir til noe vi kan kle oss i.

VISUELL KUNSTNER: Maritea Dæhlin er en visuell kunstner som tar oss med inn i hvordan linplanten blir til noe vi kan kle oss i. Foto:

Kunstbanken Hedmark Kunstsenters Performancefestival i 2019 har fått tittelen Bevege. Med den ønsker de å undersøke og vise hvordan performancekunstnere bruker fysiske bevegelser som et bærende element i sine performancer.

DEL

Tittelen henviser også til et følelsesmessig møte med kunsten. De fleste av kunstnerne som er invitert til å delta på årets festival, har bakgrunn innen billedkunst i tillegg til en fysisk disiplin som dans eller sirkus.

– Årets festival er den tredje i rekken hvor vi fokuserer på vesentlige virkemidler innen performanceuttrykket. Festivalen Levende bilder i 2015 handlet om den visuelle siden av uttrykket. Det var billedrike performancer, gjerne med enkle handlinger utført over flere timer. Kunsten og lyden i 2017 tok for seg hvordan performancerkunstnere bruker lyd, sang og musikk i sine performancer. Under begge festivalene var mangfoldet stort, skriver kunstbankens direktør, Ingrid Blekastad i en pressemelding.

Hva kan vi se på festivalen?

Festivalen foregår stort sett inne i Kunstbanken, og alle rommene blir tatt i bruk.

På loftet vil Erik Åberg gjøre flere forestillinger med sine bevegelige kuber. Han er utdannet sirkusartist og i denne performancen er han inspirert av den japanske bretteteknikken origami.

Fernando Branco er gartner og visuell kunstner. I performancen lar hun oss ta del i hvordan linplanten blir til noe vi kan kle på oss. Hun vil holde på hele dagen og publikum kan komme og gå som de ønsker.

Norsk-meksikanske Maritea Dæhlin er visuell kunstner og scenekunstner. Hennes forestilling består av en intens fysisk handling hvor hun utforsker lyden av hver enkelt bokstav i setningen og hvordan man kan gjøre lyd til noe rent fysisk.

Veronica Bruce og Jennie Bergsli vil undersøke bevegelsenes forhold til tid gjennom intervaller og mellomspill. Danseperformancen deres definerer ikke hva som er bevegelsens start eller slutt, men ser den som en puls i en større sammenheng. Kjetil Skøiens Paris Walk kan oppleves som en fortettet dagbok fra et seks måneders studieopphold i Paris.

Elisabeth Færøy Lund søker et øyeblikk av felles tilstedeværelse i sine performancer. Hun er performancekunstner og rockeringinstruktør, og vil benytte rockeringer i sin samhandling med publikum. I sin stedsbestemte performance på Fougner Lunds plass utforsker Inger-Reidun Olsen bevegelse i utvidet forstand, gjennom kroppen og kroppens bevegelser, gjennom og med materialer og objekter, og tidvis tekst og stemme.

Barn under 10 år kan selv delta som medskapende aktører i prosjektet På Spill! Det er koreograf, kunstpedagog og barnehagelærer Guro Erika Trøseid Gjerstadberget som har utviklet prosjektet og utfører det i samarbeid med koreograf Thea Fjørtoft.

Formidling til skoler og barnehager

Performancefestivalen i Kunstbanken er kjent for formidlingen til skoleelever. På fredagen inviteres skolene til å delta på et eget program i Kunstbanken. I tillegg inviteres barnehagene til festivalen for første gang. I samarbeid med Turneorganisasjonen skal Erik Åbergs forestilling formidles til 2. – 4 trinnet i Hamar og andre kommuner. Dette vil skje delvis i Kunstbanken, delvis i skolen.

Om performance

Performancekunst er en uttrykksform som vokste fram innen billedkunsten og fant sin form rundt 1970. Den har røtter til Happenings, Fluxus og konseptkunsten fra slutten av 1950- og 60-tallet. Generelt kan vi si at performance handler om et nærværende møte mellom kunstner og betrakter. Kunstneren bruker seg selv som materiale og møter tilskueren direkte uten å innta en rollefigur. Performancekunsten har hatt stor innflytelse på andre kunstgrener som teater og musikk. Uttrykket har opplevd en oppblomstring fra 1990-tallet. Kunstbanken er fortsatt den eneste kunstinstitusjonen i Norge som arrangerer en festival viet uttrykket. Det har de gjort siden 2003.

Artikkeltags