Gå til sidens hovedinnhold

Slik vil robotene forandre landbruket

Artikkelen er over 5 år gammel

Robotekspert Pål Johan From er sikker på at robotene kommer til overta mange av arbeidsoppgavene til bonden.

Det er midt om natten. Bonden sover, men en robot er i arbeid. Den beveger seg sakte – en meter per minutt og kaster UVB- og rødt lys mot jordbæra. Et effektivt grep mot meldugg. Bonden slipper å utsette seg for helseskadelig UVB-lys, og den tidkrevende jobben gjøres på et vanligvis ugunstig tidspunkt.

En revolusjon

Pål Johan From fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har forsamlingen som har møtt opp på Blæstaddagen i sin hule hånd når han tegner og forteller om en revolusjon som kommer til å treffe landbruket, om ikke altfor lang tid.

– Robotene kan behandle planter på individnivå, og tilpasse tilføring av næring til varierende vekstforhold. De kan utstyres med sensorer som ser hva som trengs av gjødsling eller kalking, og man kan høste hver plante – når den er klar. Med maskinell høsting er det vanskelig å skille mellom hva som er modent og hva som ikke er klart, sier From.

Utenfor står de tre robotene som er utviklet på Ås, som har fått navnet Thorvald. En kompakt robot som kan gå inne i drivhus, to litt større roboter som kan gå ute på jordene og en robot for forskning og kartlegging.

– Skal vi fortsette i samme bane som vi er i, eller skal vi utvikle de systemer som gir et mer bærekraftig landbruk? Vi tror at vi må bevege oss inn i en framtid med mindre og mer selvgående maskiner. Robotisering, sensorsystemer og «Internett of things» vil ha en enorm effekt på hvordan vi driver landbruk på i nær framtid.

Analyseselskapet Tractica anslår at man på verdensbasis vil selge årlig en million roboter til landbruket allerede i 2025. I dag er tallet rundt 10.000.

– Ting vil skje fort, og det som kommer på markedet vil ha stor verdi for bonden og løse mange problemer. Det vi alle ønsker oss er intelligent gårdsdrift, sier From.

Jordpakking er et kjent problem. Tunge maskiner ødelegger jorden og reduserer avlingene med 20 prosent. Traktorer og landbruksmaskiner som veier flere tonn byttes ut med lette roboter. Med mye mindre energiforbruk.

– Vi kan redusere energiforbruket med 90 prosent, som gir bedre økonomi samtidig som vi får bedre kvalitet, mindre bruk av sprøytemidler og mindre sykdommer. Og vi får en miljøgevinst, sier From.

Science fiction

Det var femte gang man arrangerte Blæstaddagen.

– Dette er jo reneste science fiction! Definitivt et høydepunkt å få robotene hit, sier Tematikken har vært morgendagens landbruk, GPSer, sensorer og lettere maskiner. Det er litt rart å tenke på at om ti år så tenker vi sikkert at dette er helt normalt, og nå er vi i startgropa, sier arrangementsansvarlig Turid Stalsberg fra Hedmarken landbrukskontor.

Bak Blæstaddagen står Hedmarken landbrukskontor, Norsk Landbruksrådgivning Innlandet, Høgskolen i Hedmark Campus Blæstad, Hedmark Bondelag, Hedemarken Regnskap, Vang Almenning, Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen og Blæstadlåven kafé og catering.