Slik skal de hylle boka

KLARE: Anders Aschim (Høgskolen i Innlandet), Tore Stenersen (Hamar katedralskole), biskop Solveig Fiske, Håvard Bjørkås (Hamar bidspedømme), Liv Bjellastuen (Hamar katedralskole), Magnus Sempler Holte (Domkirkeodden), Therese Enger Andersen (Hamar bibliotek), Torill Steivang og Vigdis Stensby (Statsarkivet).

KLARE: Anders Aschim (Høgskolen i Innlandet), Tore Stenersen (Hamar katedralskole), biskop Solveig Fiske, Håvard Bjørkås (Hamar bidspedømme), Liv Bjellastuen (Hamar katedralskole), Magnus Sempler Holte (Domkirkeodden), Therese Enger Andersen (Hamar bibliotek), Torill Steivang og Vigdis Stensby (Statsarkivet). Foto:

Bokåret 2019 skal feires på skikkelig vis i Hamar, med hele sju gratisarrangementer i løpet av ti dager. Nå er programmet klart.

DEL

– Vi er stolte over det vi har fått til sammen og artig at vi gjennom samarbeid lager en flott og utvidet markering. Et profilarrangement for bokåret, også på nasjonalt nivå, sier biskop Solveig Fiske.

Anders kommer

I år er det 500 år siden de første norske bøkene ble trykket, Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense.

Domkirkeodden, Hamar bibliotek, Hamar bispedømme, Hamar katedralskole, Høgskolen i Innlandet og Statsarkivet går derfor sammen om å lage markeringen, som tjuvstarter onsdag.

Det største arrangementet er «Gnist», som skjer i Hamar domkirke tirsdag 5. november.

Her skal Fiske samtale med suksessforfatteren Maja Lunde og filosofen Einar Øverenget om hvilken rolle bøker og tekster kan spille i ulike livssituasjoner.

– En nyhet er at vi har fått med oss Anders Baasmo på arrangementet. Han blir både med i samtalen og vil også synge et par selvvalgte låter. Og dette arrangementet er, som alt det andre som skjer i Bokåret-feiringen i Hamar, gratis, reklamerer arrangementsansvarlig hos Hamar bibliotek, Therese Enger Andersen.

Men, det er kun 350 plasser og man må hente billetter på forhånd på biblioteket, kirkekontoret eller på bispedømmet.

Alt starter førstkommende onsdag. Da byr Høgskolen i Innlandet på et åpent seminar om salmebøker.

– Gjennom forskning vet vi hva folk leste før, og det var salmebøker. Det skal vi belyse fra mange ståsteder. Hovedattraksjonen er vel besøket av forfatter og teolog Eyvind Skeie, som er mer kjent enn folk tror. Han har nemlig vært tekstforfatter for barne-TV-produksjoner som «Portveien 2» og «Sesam Stasjon». Og vi skal også prøve å få til allsang, røper professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, Anders Aschim.

Foruten Skeie og Aschim deltar Susan Nacey, Christina Sandhaug, Per Kristian Aschim, Åge Haavik og Ole Karlsen på dette arrangementet.

Mandag 4. november blir foredrag og framvisning av de første trykte norske bøkene i Klubbscene Rolf Jacobsen. Nasjonalbiblioteket har laget en spesialbygget koffert som frakter bøkene opp til Hamar.

Her vil konservator Chiara Palandri og forskningsbibliotekarene Bente Lavold, Siv Frøydis Berg og Nina Korbu fortelle om de unike bøkene.

Torsdag 7. november skal bokskatten Hornemansamlingen vises fram på Hamar katedralskole.

– De eldste bøkene i samlingen er fra 1548 og de gir oss et innblikk i hva borgerskapet interesserte seg for på den tiden, sier lektor Tore Stenersen, som vil holde foredrag om bøkene.

Elever ved skolen har også laget en 360-graders VR-visning av samlingen som publikum kan få oppleve.

Lørdag 9. november åpner Statsarkivet dørene, og her vil Gina Dahl, arkivar ved Statsarkivet i Bergen, foredra om emnet: Bøker og lesevaner i Norge og i Innlandet fram til 1950.

– Vi har brukt kildemateriell fra distriktet her og sett på hva som fantes av litteratur, og forsket på det. I tillegg skal vi ha et bokverksted hvor vi demonstrerer hvordan bøker lages, repareres og vedlikeholdes, sier statsarkivar Vigdis Stensby.

Viser fram kokebøker

Søndag 10. november skal Domkirkeodden ha et eget arrangement med søkelys på kokeboka.

– Vi har et kokebokhus som rommer rundt 5.500 bøker. Det åpner vi på formiddagen for å vise fram og fortelle om denne samlingen. På ettermiddagen blir det arrangement i aulaen. Vi stiller spørsmålet: Er kokeboka død? Og vi ser på kokebøkenes betydning før og fram til i dag. Har de endret seg gjennom tidene? undrer Magnus Sempler Holte fra Domkirkeodden.

Konservator Laila Grastvedt inviterer villmarkskokk og kokebokforfatter Kirsten Winge og driver av Norsk Smaksskule, seniorforsker Einar Risvik, til samtale og diskusjon.

Tor Karseth og Tanja Irene Leine vil stå for musikalske innslag.

Artikkeltags