Stor interesse for Castberg

STORT PROSJEKT: Jens Olai Jenssen har skrevet rundt 500 sider om Johan Castberg.

STORT PROSJEKT: Jens Olai Jenssen har skrevet rundt 500 sider om Johan Castberg. Foto:

– Jeg er overrasket over hvor godt boka har slått an, sier forfatter Jens Olai Jenssen. Han har tatt et dypdykk i Johan Castbergs liv og virke.

DEL

Jens Olai Jenssen har holdt tre bokmøter i Innlandet. På hjemmebane, i Røhnesalen i Hamar, ble det stappfullt. Fullt på Gjøvik gård. Og det kom også veldig mange til et møte på Toten.

– Interessen for Johan Castberg og «Castbergianerne» er mye større enn forventet. Da jeg startet prosessen med å skrive boka mente jeg at dette kanskje kunne være veldig smalt. Men jeg ser nå at dette er stoff som mange er opptatt av, sier Jenssen.

– Stolt historie

Han viet et helt år på å skrive boka «Et brennende hjerte». På forhånd hadde han i flere år samlet stoff om den sosialpolitiske pioneren Castberg.

Boken starter med det store landsarbeidermøtet på Hamar 1888, og revolusjonsfesten på Gjøvik året etter, hvor Bjørnson holdt en tale som skapte bølger i hele Europa.

– Stolt Hamar-historie og stolt innlandshistorie, sier Jenssen.

– Jeg har skrevet en biografi, men samtidig er det en tidsskildring, med egne kapitler om stridssakene som Castberg sto i.

Nylig ble De Castbergske barnelover innlemmet i verdens dokumentarv, UNESCOs Memory of the World.

– Bare fem andre norske dokumentsamlinger har kommet inn i verdensarven. Det er det eneste politiske prosjektet som er registrert i arkivet.

Barnelovene sikret barn født utenfor ekteskap rett til fars navn og arv, og ugifte mødre økonomisk støtte.

– Banebrytende i internasjonal barnerett og merkestolper i kampen for kvinner og barns økonomiske rettigheter, sier Jenssen.

– Ja, hva kan vi som lever i dag kan takke Castberg for?

– Vi kan takke han for mye av de velferdsordningene vi har i dag. Vi fikk et samfunn bygget på lov og rett, med sosiale rettigheter. Vi kan også takke for at vi fikk en konsesjonslovgivning som sikret nasjonal råderett over naturressurser.

Castberg var født i Breivik, men flyttet til Hamar i 1877. Han var allerede god kjent med familien Anker på Sagatun, og giftet seg senere med Karen Anker, eldstedatter av Herman Anker.

Han ble sakfører i Gjøvik i 1888 og sorenskriver på Toten i 1905. Katti Anker ble hans viktigste politiske partner i kampen for kvinner og barns rettigheter, og De Castbergske barnelover ble deres store politiske prosjekt.

Tett Sagatun-tilknytning

– Noe som har overrasket deg i arbeidet med boka?

– Hans tette tilknytning til Sagatun-miljøet. Når Herman Anker hadde brukt opp alle pengene sine var det Castberg som ryddet opp. Korrespondanse viser at han solgte ut tomter for å redde økonomien til Anker og for å rydde opp i hans gjeldsforpliktelser.

– Hvordan var han som person?

– Han var beinhard og uhyre kontroversiell, men elsket av dem som var enig med han. Og som menneske varm og inkluderende.

– I arbeidet med boka har jeg blitt veldig fascinert over hans prinsippfasthet. Han var ikke kompromissets mann. Men han var opptatt av å kjempe for de svakes rettigheter, hele livet. Castberg hadde nemlig et brennende hjerte for dem som satt nederst ved bordet, sier Jenssen.

Castberg ble Norges første sosialminister. Han var Norges delegasjonsleder i Paris når Norge skulle inn i Folkeforbundet. Ved unionsoppløsningen var han en agitator for at Norge skulle bli en republikk.

Johan Castberg døde i 1926, 64 år gammel.

Artikkeltags