Dykket ned i historien til lærerutdanningen i Hamar

STORT PROSJEKT: Historiker Åse Krogsrud, grafiker Chiara Nath, fotoredaktør Knut Ståle Hauge og journalist og forfatter Øystein Krogsrud med jubileumsboka.

STORT PROSJEKT: Historiker Åse Krogsrud, grafiker Chiara Nath, fotoredaktør Knut Ståle Hauge og journalist og forfatter Øystein Krogsrud med jubileumsboka. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Lærerutdanningen på Hamar fyller 150 år. Mor og sønn, historiker Åse Krogsrud og journalist Øystein Krogsrud, har gjort et skikkelig dypdykk i historien.

DEL

– Dette kan vel kalles en skikkelig kaffebordbok. Boka er jo like stor som et bord, sier førsteamanuensis Knut Ståle Hauge ved Høgskolen i Hedmark og smiler.

Han har vært fotoredaktør og bidratt med verdifullt stoff til boka på i underkant av 200 sider, som Åse Krogrud og Øystein Krogsrud har skrevet.

Familieprosjekt

Under tittelen «Fra seminar til universitet» har mor og sønn brukt et år på å sette seg inn i historien og menneskene som har preget lærerutdanningen i Hamar siden oppstarten i 1867.

– Det har vært både interessant og krevende. Som historiker har jeg vel følt meg hjemme i det eldste stoffet, og syntes det var artig å gripe fatt i kvinnene, pionérene, for her har det vært mye ugjort, sier Åse Krogsrud.

Sønnen Øystein har valgt å se på prosjektet med litt journalistiske øyne, og har lett etter de gode historiene.

Og hans kone, Chiara Nath, har stått for den grafiske formgivningen av boka:

– Jeg har gitt boka et moderne uttrykk for å gjøre stoffet mer attraktivt og invitere nye mennesker til å lese historien. Store bilder og tidslinjer skal gi leseren en følelse av tiden som passerer, sier grafikeren.

Nellas historie

Hamar seminar, som det het før, var tidlig ute med å ta inn kvinner. Fem kvinner fikk komme inn ved skolen det første opptaksåret.

– Det var et mannssamfunn uten kvinnelige lærere, og det skulle gå ytterligere to år før vi fikk den første kvinnelige læreren. En av dem vi skriver om er Nella Trøften. Hun var født på Malungen, døpt i Vallset kirke, mistet moren sin og storesøsteren sin i ung alder, får en ny mor og et nytt hjem på gården Nordstua Trauten og tar navnet etter gården, forteller Åse Krogsrud.

Hun får en trist start på seminaret i 1889. I løpet av et år dør Nellas stemor og farmor og farfar på gården Malungen.

Men i 1891 går Nella ut av skolen med klassens nest beste karakterer.

I boka beskrives Nellas vanskelige valg, mellom å satse på yrkeskarrieren eller å stifte familie med Oskar Bertelsen, som hun har truffet på seminaret.

Hun blir ansatt ved Hamar folkeskole i 1893. Her jobber hun som lærer i 16 år før hun 37 år gammel drar til Horten for å bli hustru og mor. Et vanskelig valg.

Malerikamp

Boka tar også for seg årene etter at lærerskolen ble lagt ned i 1937 og alt ble flyttet til Elverum. Beslutningen skaper bitterhet og et enormt engasjement i lokalbefolkningen, som bidro til at skolen gjenåpnes etter krigen.

Kanskje mer ukjent er den 20 år lange striden om maleriene av tidligere lærere og rektorer.

– I forbindelse med nedleggelsen av lærerskolen ble ni malerier flyttet til Elverum. Under Hamar bys 100-årsjubileum i 1949 er mistroen så stor at man nekter å låne ut maleriene fra Elverum, forteller Øystein Krogsrud.

Det er en del av en langvarig dragkamp mellom Hamar og Elverum.

«Det er neppe for meget sagt at knapt noe i forbindelse med Hamar lærerskoles nedleggelse har forarget Hamarborgerne mer enn dette med maleriene», skriver rektor Hermann Norendal i et brev til ordføreren i Hamar i 1949.

Det ender med at lærerskolen i Hamar skriver brev til Kirke- og undervisningsdepartementet, som i 1956 gir sitt samtykke til at maleriene skal lånes ut.

Formelt sett er maleriene bare på utlån. De henger, nokså bortgjemt, rundt omkring på skolen i Hamar i dag.

Men de er samlet i boka.

Artikkeltags