Jo E. Brenden

50 år med Faldbakken

Knut Faldbakkens forfatterskap har strukket seg over 50 år. Nå skal han hylles av hjemkommunen i kulturhuset.
Publisert

– Jeg prøver å ikke bli for selvopptatt, men 50 år med aktiv og produktivt forfatterskap er jo noe. Vi snakker et halvt århundre, sier Knut Faldbakken.

Jeg har jo troen på at talent klarer seg, og jeg må være så ubeskjeden å si at jeg har aldri tvilt på talentet

Knut Faldbakken

«Uår» som pocket

Utenfor Hamar kulturhus møter han arrangementsansvarlig Therese Enger Andersen fra Hamar bibliotek. De står bak stormarkeringen, et gratisarrangement som skjer i multisalen tirsdag 21. november.

– Når vi er så heldige å ha en person som Knut Faldbakken i Hamar, som har holdt det gående i femti år og som har vært så framtredende i mediebildet, så må vi få lov til å hedre han når muligheten byr seg, sier Enger Andersen.

– Og, jeg har aldri lagt skjul på at jeg er fra Hamar. Bare så det er sagt, skyter Faldbakken inn med et smil om munnen.

JUBILEUMSKVELD: Knut Faldbakkens forfatterjublieum skal markeres skikkelig. Det skal Therese Enger Andersen og Hamar kommune sørge for.

JUBILEUMSKVELD: Knut Faldbakkens forfatterjublieum skal markeres skikkelig. Det skal Therese Enger Andersen og Hamar kommune sørge for. Foto:

I jubileumsprogrammet er det innslag med biblioteksjef Per Olav Sanner, koret Damenes Aften og Erland Dalen, pianisten Torbjørn Knaus og ordfører Einar Busterud.

Hovedpersonen selv skal få samtale med journalisten og sakprosaforfatteren Cille Biermann.

Og det blir boksignering:

– Min jubileumsbok ligger halvskrevet i PC-en hjemme. En Valmann-roman. Men når den kommer ut er litt uavklart. Tidlig på sommeren eller til høsten neste år, kanskje. Men Gyldendal har nylig gitt ut «Uår» på nytt, begge bind i ett, som pocketbok, med en flott rød rødfarge på omslaget. Det får være jubileumsboka i denne sammenhengen.

Vår uten fugler

«Uår. Aftenlandet (1974)» og «Uår. Sweetwater (1976)» regnes som hovedverk i forfatterskapet til Faldbakken.

– Bøkene lever sine egne liv. De ble utgitt i England, Tyskland, Østblokklandene og i Skandinavia, og vakte stor oppmerksomhet der de kom ut. Her i landet ble bøkene lest og anmeldt som science fiction, og jeg hadde aldri tenkt i de baner. Er heller ingen sci-fi-tilhenger, sier Faldbakken.

I 1972 begynte de første tankene om miljøvern å dukke opp. Faldbakken bodde i en hytte i idylliske Buckinghamshire og hadde akkurat fått sitt første barn.

– Det kom et par markante utgivelser i England. Jeg leste «Limits to growth» (red.anm. en forskningsrapport som forsøkte å beregne hvor lang tid før menneskelig forbruk støter mot jordklodens fysiske begrensninger). Og Rachel Carlsens «The silent spring», som tok for seg alle giftstoffene som ble brukt i landbruket. Her kom hun med en framtidsvisjon der det kunne komme en vår uten fugler. Da støtte jeg på tanken om at vi kanskje var i ferd med å forbruke opp kloden vår: En fremmed tanke på den tiden.

– Vi hadde venner i London og trafikkerte mye mellom byen og landet, og vi så de enorme forskjellene når vi kjørte i de omliggende ødelandene rundt en millionby; med halvfullførte byggeprosjekter, fraflyttede boligområder og åkre som ikke var produktive lenger. Et ingenmannsland. Og så, 20 minutter inn i byen, hadde du Oxford Street og Regent Street, med all shopping og luksus. Den kontrasten slo meg veldig sterkt.

Det ble til en roman om et ungt ektepar med en liten sønn som måtte se realiteten i øynene:

– Bytilværelsen var i ferd med å bli uutholdelig. De måtte bevege seg ut på veien med det de kunne bære, for å finne seg et bedre sted. Og de slår seg ned på byens søppelfylling. For der finnes alt. Og de stemmer jo, for tar du deg en tur opp på fyllingene på Gålåsholmen og Heggvin så finner du alt du trenger for å overleve ...

– Det er den beste bokideen jeg har hatt. Noensinne.

Klipper på norskstil

Totalt har det blitt 44 utgivelser så langt, inklusive skuespill og et par filmmanuskripter som også er blitt trykket.

To bøker har blitt til på oppdrag:

– Den ene var en bok reisebok fra Andalucia (red. anm.. «Andalucia. Mitt tredje Spania«), som visstnok fortsatt plukkes opp av noen der ute. Også er det biografien om moteskaperen Per Spook fra 2003. Jeg fikk lov til å møte han flere ganger i Paris. En kjempeinteressant tid, erindrer Faldbakken.

MER: – Jeg har ikke tømt brønnen, sier Knut Faldbakken, og varsler om flere bøker i framtiden.

MER: – Jeg har ikke tømt brønnen, sier Knut Faldbakken, og varsler om flere bøker i framtiden. Foto:

– Når merket du en motivasjon til å bli forfatter?

– Den har vel alltid vært der. Jeg gikk på barneskolen på 50-tallet, og da var det ikke mange som satte griller i hodet på at man skulle bli forfatter. Vi hadde et halvt dusin forfattere i Norge: Johan Borgen, Tarjei Vesaas og sånne. Men jeg merket tidlig at jeg hadde et godt forhold til språket, og ble en kløpper på å skrive stil. Mens de andre guttene i klassen knølet ned et par A4-sider, minimumskravet, skrev jeg 20 sider, erindrer Faldbakken.

– Senere begynte jeg å lese de store klassikerne for å løsne på skrivemuskulaturen. Det var som et kammer åpnet seg i brystet og som satte i gang en tankegang og en språkfantasi hos meg som jeg ikke var klar over. Kall det en liten åpenbaring.

Faldbakken var journalist i Hamar Stiftstidende og senere Nationen:

– Jeg sa opp journalistjobben i tide og dro til Paris for å bli forfatter, og fulgte Hemingways råd om å begynne å skrive om noe du vet om.

Ikke tom

Språket opptar han hele tiden:

– Jeg har en litt dårlig egenskap i at jeg dømmer folk på hvordan de snakker. Skriker mot TV-en. Ingen skiller mellom «da» og «når» lenger, eller «de» og «dem».

- Hadde du klart deg som nykommer i dagens marked?

– Det har jeg ofte tenkt på. Jeg har jo troen på at talent klarer seg, og jeg må være så ubeskjeden å si at jeg har aldri tvilt på talentet. Jeg vet at jeg får til å skrive. Jeg kan skrive en roman. Det var en grunn til at jeg en gang tømte postspareboka, kjøpte noe så jålete som en elektrisk skrivemaskin og dro til Paris. Jeg var besluttsom, optimistisk og sikker på at jeg skulle få det til.

– Ja, skriveferdighetene ville ha hjulpet meg igjennom dette harde markedet. Selv om det nå er en veldig jakt på talent.

Faldbakken har blitt 76 år gammel. De fleste ville ha lagt bak seg ti-femten år av pensjonisttilværelsen ved dette stadiet.

– Hvordan er det å skrive i dag?

– Gledesfylt. Jeg har ikke tømt brønnen ennå. Og jeg vet at jeg har i meg et par-tre bøker som jeg ikke har skrevet før.

HAMARSING: – Jeg har aldri lagt skjul på at jeg kommer fra Hamar, sier Knut Faldbakken.

HAMARSING: – Jeg har aldri lagt skjul på at jeg kommer fra Hamar, sier Knut Faldbakken. Foto:

HEDER:  Knut Faldbakken vant Brages hederspris i 2012.

HEDER: Knut Faldbakken vant Brages hederspris i 2012. Foto:

Artikkeltags