Ragnars skråblikk på naboen

UTE: Ragnar Dyresen er ute med boka «Naboen er en idiot».

UTE: Ragnar Dyresen er ute med boka «Naboen er en idiot». Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

– Det er vel en slags selvransakelse, sier Ragnar Dyresen om bokutgivelsen «Naboen er en idiot».

DEL

Skuespilleren Ragnar Dyresen er ute med sin andre bok. Da han fylte 60 år i 2010 ga han ut en slags selvbiografi, «En stein i skoen», som solgte nærmere 1.000 eksemplarer. Nå tar han et nytt skråblikk på omgivelsene, og seg selv.

Nabokonflikter

– Jeg skrev boka lenge før TV-programmet «Den jævla naboen» på TV3, som er bygget på et boktittel. Men det er morsomt at boka mi kommer omtrent samtidig med programmet, sier Dyresen.

Han har også vært opptatt av nabokonflikter, men dykker dypere ned i menneskene.

– Det handler om mellommenneskelige relasjoner. Om at vi lett kan gjøre narr av andre uten å se at vi mennesker kanskje er mer like enn vi tror. I en konflikt er det alltid minst to parter. Den andre parten er dusten og egoet tar sjelden feil. Men vi er alle naboer. Og mange av de jeg skildrer i boken er kanskje speilbilder av meg selv.

Boken er humoristisk. Den består av korte historier og dikt skrevet på bokmål, nynorsk og hedmarksdialekt.

I boka tar han for seg folk han har møtt eller personligheter vi alle kan kjenne igjen.

– Jeg tror ikke folk vil kjenne seg igjen når de leser boka, men de vil kjenne igjen «de andre», sier Dyresen og smiler..

Under arbeidet med boka har han også kommet til noen erkjennelser.

-– Jeg har tatt feil av folk. Vi har så lett for å være negative i førstemøtet med andre. Det bygger på fordommer; at utseende og væremåte ikke passer med din egen kjemi. Folk kan virke tilkneppet og hovne, men så dreier det seg bare om usikkerhet.

– Ja, det er vel en selvransakelse. Det er vanskelig å skille mellom meg og «de andre».

Blir pensjonist

– Hva driver du med om dagen?

– Jeg har tatt med et år fra teatret (red.anm. Det Norske Teatret) for å drive med noen frilansprosjekter. Også pusser jeg opp hele barndomshjemmet. Jeg nærmer meg pensjonsalder, og målet er å flytte tilbake til Hamar om et eller to år sammen med kjæresten min. Rekkehuset på Sørum er solgt og jeg bor sammen med henne på Strømmen.

I boken har Dyresen tegnet en livsspiral.

– Ytterkanten er de første årene. Da går livet veldig sakte. Etter hvert går det raskere og raskere. Nå raser årene fort i det vi dras mot midten av spiralen, mens avisen fylles med dødsannonser med navn på folk jeg kjente.

Artikkeltags