Det er Risheim som er initiativtaker til det nye treffstedet. Han kom i snakk med noen damer på språk-kafeen i regi av frivilligsentralen og det kom fort fram at deres respektive menn langt på veg hadde slått rot i sofaen etter påbegynt pensjonisttilværelse. Dette bekreftet det Risheim tidligere har sett tendenser til.

– Da jeg jobbet i fylkeskommunen holdt jeg motivasjonskurs for dem som nærmet seg pensjonistalderen. Menn knytter seg i stor grad til jobb og kolleger, og jeg har sett at når disse kontaktflatene blir borte er det mange som blir passive og går inn i en slags depresjon. Mange rekker ikke å forberede seg på pensjonisttilværelse og mange tror at man heller ikke trenger å forberede seg til det. Det er nok vanlig at man tenker at da kan man endelig gjøre hva man vil når man vil. Det trodde jeg også, men det viste seg fort at det ikke ble gjort noe som helst. Etter samtalen med damene på språk-kafeen synes jeg det ga mening å blåse liv i denne problemstillingen igjen, sier Risheim.

Sosial opptrening

Fire karer dukket opp på det første møtet, og Løwe og Risheim har stor tro på at flere kommer til så fort tilbudet blir litt mer kjent.

– Det er bare å møte opp på onsdager kl 18 her på frivilligsentralen, sier de.

Mange menn er flinke til å pusle med ting hjemme, men med stadig større tilflytning til leiligheter forsvinner gjerne denne arenaen. Og det lille de da kan fylle dagene med foregår stort sett i eget selskap.

– De sosiale ferdighetene er en muskel som også må trenes opp, sier Løwe.

– Det å innrømme at man trenger sosial omgang kan være vanskelig for menn, sier Bjørn Stiklestad.

Han er en av dem som applauderer initiativet og som regner med å bli fast innslag framover.

– Men det som er fint er at det ikke er noen forpliktelse å møte opp. Det å ha faste gjøremål til faste tider er noe de fleste av oss har hatt mer enn nok av i arbeidslivet, sier Jan Henning Opsahl.

Former gruppa fortløpende

«Treffsted for menn» har ingen aldersgrense, men det er nærliggende å tro at det menn i pensjonistalder som kommer til å stå for hovedtyngden. Menn i jobb får jo gjerne sosial stimuli på arbeidsplassen. For menn med minoritetsbakgrunn vil et slik tilbud være nyttig både når det gjelder språk og nettverksbygging. Men hva gjør man egentlig på et slik treffsted?

– I første rekke møtes vi på onsdagskveldene for å prate og bli kjent. Vi har allerede begynt å snakke litt om å dra ut på noen lavterskelaktiviteter. Sammen kan vi kanskje dra på museum eller båttur, og det kan være aktuelt å ha en felles middag en dag i måneden. Kanskje vi også kan treffes på dagtid. Nå er vi på det stadiet at vi bare ser hvordan gruppa utvikler seg, så får vegen bli til mens vi går, sier Løwe og Risheim.

Kompetansebank

Noe som fort åpenbarer seg i samtale med de oppmøtte er at det her besittes mye kompetanse av ulikt slag. Kombinert med ønsket om å være til nytte kan dette på sikt avføde noe som kan komme mange til gode.

– Vi er flere som liker å fikse ting og som har jobbet med dette i de yrkesaktive årene. Kanskje vi kan tilby oss å se på for eksempel elektronikk som ikke virker. Ofte er det bare en bagatell som gjør at det har sluttet å virke. Slik synes vi det er morsomt å pusle med, så det kan være at vi begynner med noe sånn. Det er en god følelse å være til nytte, avslutter Risheim.