Band: Hisham Touil  på scenen sammen med resten av bandet og vokalist Arthur O. Stulien. Simon Stulien, Hisham Touil, Espen Jægersborg, Vetle Magnus Tveit  og Petter Berge.

Drømmer om Nashville

– Interessen for musikk startet med en McMusic-plate i første klasse. Nå holder jeg vår egen plate i hendene. Det er utrolig moro, sier Hisham Touil (24) fra Furnes.
Av
Publisert
DEL

(Ringsaker Blad) Plata det er snakk om er «Home» med Arthur Stulien. Touil spiller lead-gitar i bandet.

– Musikken kan fort assosieres med moderne country, men den har også røtter i mer enn det. Vi som er i bandet har veldig ulik musikalsk bakgrunn, derfor er det ikke helt typisk countrymusikk. Jeg tror hvem som helst kan digge låtene våre.

Målet i første omgang er å nå ut til så mange som mulig med musikken, og spille konserter rundt om i landet. Drømmen er å spille i Nashville.

– Vi har spilt på en del festivaler, blant annet American festival i Vanse, Sørlandets countryfestival. Vi har vært finalister på Sjøormen under Seljord countryfestival, og vært på Eikerapen rootsfestival.

På sistnevnte festival gikk bandet på hovedscenen rett før Postgirobygget.

– Det var en unik opplevelse!

Kjøpte gitar i 5.klasse

Touil har vokst opp i Furnes. Interessen for musikk begynte å våkne da han fikk sin første McMusic-plate i første klasse.

– I tredje klasse begynte jeg å spille trombone i skolemusikken. Det gjorde jeg i til sammen åtte år. I løpet av de årene fant jeg ut at musikk var mye mer enn det som var på McMusic-platene. Jeg utforsket litt sjøl, og fikk sansen for blant annet AC/DC og den typen musikk.

I femte klasse kjøpte han seg gitar.

– Jeg gikk litt på kulturskolen, men var hovedsak sjøllært. Jeg satt og klimpret i friminuttene. Lærerne på skolen var flinke til å legge til rette for oss som ville spille. De låste opp bandrommet og lot oss drive på.

"Jeg kom til et punkt i livet hvor jeg bare måtte gå for noe, og da falt jeg nok en gang tilbake til musikken.

Musikklinja på Stange ble neste steg på vegen.

– Der fikk jeg bekreftet at jeg var på rett spor. Jeg lærte masse om musikk som fag, og vi hadde en rekke konserter der vi fikk prøvd oss i praksis.

Etter videregående kom tvilen. Touil var usikker på hva han skulle gjøre videre. Musikkbransjen er både usikker og tøff, med mange om beinet.

– Man må virkelig stå på for å komme gjennom nåløyet. Det er langt fra noen selvfølge å nå langt, sjøl om man er flink.

Tilfeldigheter

Touil beskriver seg sjøl som en sosial kar, og valget falt på folkehøgskole.

– Jeg endte opp på jazz og rytmisk musikk ved Agder folkehøgskole. Det var utrolig bra. Jeg var heldig og fikk tilbud om stilling som miljøarbeider der året etterpå.

Så ble det årsstudium i musikk.

– Jeg kom til et punkt i livet hvor jeg bare måtte gå for noe, og da falt jeg nok en gang tilbake til musikken.

Der traff han Arthur Stulien og de andre som nå er et band.

– Han trengte en gitarist til en spillejobb og spurte meg. Han spilte mest country. Det var ikke en sjanger jeg var vedlig godt kjent med, men jeg hadde jo hørt litt.

Våren etter trengte Stulien hjelp til flere gigs. Touil ble med på dem, og det ballet på seg med festivaljobber i tillegg.

– Det klaffet så bra at vi ble et band. Vi har hovedsaklig spilt coverlåter, men også noe eget. Nå er låtene endelig samlet på ei plate. Det har tatt litt tid siden alle har travle timeplaner, men det har vært en utrolig morsom opplevelse. Jeg har lært mye av den prosessen vi har vært gjennom. Det å lage plate har vært mye mer jobb enn jeg trodde, men nå vet vi hva det går ut på. Da blir det enklere neste gang.

Kan bli flere plater

Bandet har mye nytt materiale, og utelukker ikke nok en utgivelse på sikt.

– Det er bare å øve det inn.

Responsen fra de som har hørt låtene på debutalbumet har så langt vært gode.

– Det er veldig artig. Vi har litt konserter utover året. 23. februar er den første, i Kristiansand. Jeg håper det kan bli konsert i hjemtraktene mine også, samt i de litt større byene. Vi har spilt på mange mindre steder, og det har absolutt sin sjarm, men man når ut til et større publikum på de større scenene.

Musikken betyr mye for 24-åringen fra Furnes.

– Jeg liker å stå på scena, og jeg liker å lage bra musikk. Dette har jeg lyst til å fortsette med, sier han.

Artikkeltags