Linhave Bamle opplevde selv å få døden tett på da ektefellen Karla fikk kreft og døde i 2016. Sammen hadde de datteren Juno som da var snaut tre år gammel. Han var i denne prosessen bevisst på ikke å skåne sin datter og samtalene de hadde har satt dype spor i teatersjefen.

– Samtalene vi hadde ble noen ufattelig sterke øyeblikk, sier han.

Han er tydelig på at måten vi vanligvis forholder oss til døden på i beste fall er merkelig. Det er tross alt det eneste sikre vi har å forholde oss til, at vi alle skal dø en dag.

– Dette skåner vi barna våre for og det mener jeg er kategorisk feil, sier han.

I kraft av å være teatersjef tenkte han at dette var en tematikk han var i posisjon til å belyse, og han syntes behovet var der. Han savnet nemlig en forestilling med dette temaet.

Sjelden sykdom

Dette var prologen til oppsetningen Karons sandkasse som Teater Innlandet nå setter opp.

– Og med et slik tema var det ingen andre enn Torkil og Miriam å spørre for å ta tak i et slikt prosjekt, sier Linhave Bamle.

De han snakker om er ekteparet Miriam Prestøy Lie og Torkil Sandsund. De er begge teaterregissører, men det var ikke primært derfor Linhave Bamle kontaktet paret som han kjente til via teatermiljøet i Norge. De opplevde nemlig å miste sønnen Einar i 2017. Han var da fire og et halvt år gammel og hadde da levd med den sjeldne sykdommen metakromatisk leukodystrofi i tre år. Dette er en alvorlig arvelig, fremadskridende sykdom som primært rammer nervesystemet. Det er i gjennomsnitt ca en person som får denne diagnosen i Norge pr. år.

– Vi oppdaget at han begynte å miste ferdigheter da han var halvannet år og ha ble lam i løpet av kort tid. Da han fikk diagnosen skjønte vi at Einar kon til å få et kort liv, forteller Sandsund.

– Satt på rikt materiale

Historien om Einar er fortalt i boka Einars bok, ført i pennen av Katrine Sele. Dette er for øvrig en av de sterkeste leseropplevelsen Linhave Bamle har hatt.

– Men Karons sandkasse er nærere og mer ufiltrert i språket enn det Einars bok er, forteller ekteparet.

Om oppsetningen står det: Maja og Lille er søstre. De krangler, tøyser og leker som søstre flest. I sandkassa bak huset har de et helt univers; der skal de bygge et kjempestort slott til Tussimussene. En dag blir Lille så svak at hun ikke klarer å løfte spaden. Hun blir så svak at hun ikke klarer noen ting. Lille har nemlig en sykdom, og Maja får vite at søsteren ikke kan bli frisk. Maja synes det er vanskelig å leke alene, men når Lille må på sykehus dukker den gåtefulle Karon opp i sandkassa. Han snur opp ned på leken, livet og det Maja er mest redd for i hele verden; nemlig døden.

– Det er våre egne barn, Einars søsken, som er kilden til fortellinga her. Vi følte at vi satt på et rikt materiale. Unger er de beste læremesterne når det gjelder døden bare de får slippe til, sier Torkil og Miriam.

Nylig begynte leseprøvene til oppsetningen som har premiere på Hamar kulturhus 24. februar. Etter dette vil det være mulig å se forestillingen ytterligere fem kvelder her i byen før det legges ut på en omfattende turne i Innlandet med forestillinger blant annet i Brumunddal, Moelv, Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Da er det bare å gripe sjansen, mener Sandsund.

– Karons sandkasse kan være et springbrett til gode samtaler om døden, sier han.

Medvirkende i oppsetningen er Julie Bjørnebye, Sofie Huijs, Stian Isaksen, Sunniva Du Mond Nordal, John Nyutstumo, Tom Styve og Anne Guri Tvedt.