Gå til sidens hovedinnhold

Nå er velgerne er på vei ned fra gjerdet - det ser ut til å gi uventede utslag

Nesten én av fire velgere som i juni var i tvil om hvem de skulle stemme på, har nå bestemt seg. Det er det først og fremst venstresiden som tjener på.

– Mobiliseringen på venstresiden er den viktigste tendensen vi ser. Det er valgets definerende kraft per nå, sier Johan Giertsen fra Poll of polls til NTB.

Poll of polls samler alle meningsmålinger som blir gjort, og analyserer bakgrunnstallene og velgerstrømningene.

I juni oppga drøyt 490.000 velgere som stemte i 2017-valget, at de ikke hadde bestemt seg for hvilket parti de vil stemme på i år. I forrige uke ble tallet redusert til 345.000 – en nedgang på nesten 24 prosent, viser en fersk analyse.

Ap opp

Blant dem som henter ned flest velgere fra gjerdet, er Arbeiderpartiet. Lojaliteten, det vil si hvor mange som stemte Ap i 2017, og som vil gjøre det igjen, har steget fra 61–62 prosent i begynnelsen av august til 68 prosent i forrige uke. I alt har Ap greid å hente over 50.000 velgere.

En snittmåling basert på seks målinger i forrige uke viser at Ap nå har en oppslutning på 25 prosent, opp fra 23,2 prosent uka før.

Foruten å lokke ned gjerdesliterne henter Ap også mange Høyre-velgere over blokkstreken. I forrige uke gjaldt dette netto 40.000 velgere, det høyeste antallet så langt, ifølge Poll of polls-analytiker Gabriel Steinsbekk.

I januar tapte Ap netto 15.000 velgere til Høyre.

Sp stuper

For Senterpartiet ser derimot kalddusjen ut til å fortsette. For uke 34 får partiet et snitt på 12,3 prosent mot 13,8 prosent i uke 33.

SV går marginalt ned fra nesten 8,9 prosent i uke 33 til 8,8 prosent i forrige uke. Men velgernes lojalitet til SV har falt med 8 prosentpoeng til 57,6 prosent, noe som betyr at rundt fire av ti SV-velgere fra 2017 nå vurderer å stemme på et annet parti.

Nedgangen til Sp og SV betyr samtidig at Ap-leder Jonas Gahr Støre må kjempe hardt i innspurten for å nå sin drøm om en trepartiregjering med flertall i Stortinget. I forrige uke gir snittet av målingene de tre partiene 83 mandater – to mandater unna flertall.

– Gamechanger

Dermed havner Rødt og MDG på vippen med snittmålinger på henholdsvis 5,3 og 6 prosent.

Samtidig har partiene til venstre for Ap styrket seg betydelig gjennom valgkampen. I midten av august hadde de tre partiene SV, Rødt og MDG samlet en oppslutning på drøyt 20 prosent. I en måling fra TV 2 søndag økte denne til 22,4 prosent.

– Det resultatet er en all time high. Framgangen til partiene til venstre for Ap er en gamechanger, og hele balansen på opposisjonens side har endret seg, sier Giertsen.

– Dette er det knapt noen som hadde sett for seg, og det kan gi en dramatisk overgang fra åtte år med borgerlig styre. Dette har vi aldri sett før i Norge.

Fordeler seg likt

Ifølge Poll of polls har 170.000 velgere skiftet side fra de borgerlig til de rødgrønne siden forrige stortingsvalg. Men en ny tendens er at det ikke lenger er Senterpartiet som henter flest over blokkgrensa.

I stedet fordeler disse velgerne seg nå mer likt: Én av tre går til Ap, én til Sp og én til SV/Rødt/MDG.

Særlig det siste er tankevekkende, mener Giertsen.

– Det er et lengre sprang enn til Ap og Senterpartiet, konstaterer han.

Samtidig er en av grunnene til at Ap/Sp/SV ikke lenger har flertall, nettopp at Rødt og MDG tar sin del av disse velgerne.

Kannibalisme på venstresiden

I tillegg viser bakgrunnstallene at Ap har lekket over 40.000 2017-velgere til Rødt og MDG. Det utgjør et drøyt prosentpoeng.

Også SV lekker samme veg med 15.000 velgere.

– Om Ap og SV får disse velgerne tilbake, øker sjansen for flertall solid, sier Giertsen.

Av de etablerte partiene er det nå kun KrF som ligger under sperregrensen, med et snittresultat på 3,6 prosent. Men håpet er ikke ute, understreker Giertsen.

– Nei, nei. KrF har en styrke i høy velgerlojalitet.