Dyresen hadde sine første leveår i Brugata fra han ble født i 1950 og fram til han var sju år. Da flyttet familien til Børstad, men besteforeldrene hans ble boende igjen i Briskebyen, i samme hus som Ragnar flyttet fra, og han tilbrakte mye tid her i oppveksten. Dette er et område som betyr mye for ham. Med byggeprosjekter både Briskeby stadion og det som har fått navnet Kastanjen ser Dyresen at området hvor han stabbet sine barndoms prøvende skritt nå gjennomgår en metamorfose og snart ikke er til å kjenne igjen. Dette har han nevnt til flere bekjente, blant annet Erik Jacobsen.

– Han foreslo at jeg skulle skrive en bok om bydelen, og da fikk jeg full tenning. Jeg er allerede godt i gang med å skrive, forteller Dyresen.

Slik han husker det

– Her sto gutta som ikke ville betale for å se på HamKam, sier Dyresen og peker på forhøyningen i landskapet der hvor det gamle klubbhuset på Briskeby ligger.

Hamar Dagblad henger på slep gjennom nabolaget hvor skuespiller Ragnar Dyresen tilbrakte sine første år.

– Her husker jeg at vi sto på ski ned...men jeg husker det som mye brattere, sier 71-åringen og gestikulerer.

– Der borte bodde en som jeg lekte litt med, men han var ofte litt slem mot meg, erindrer Dyresen.

Han får full fyring når han går i gatene hvor han satte sine første fotavtrykk og har en anekdote om bortimot hvert hus i bydelen, men boka er ikke ment å bli noe historisk oppslagsverk.

– Jeg kommer jo til å faktasjekke litt, men hele tanken bak boka er hvordan jeg husker oppveksten her. Jeg har en del bilder fra min fars gamle fotoalbum som jeg skal krydre med slik at folk virkelig kan se forskjellen, sier han.

I den anledning ønsker han gjerne å komme i kontakt med andre som sitter på bildemateriale eller for den del har noen historier å dele fra Briskebyen på 50-tallet og utover.

– Jeg husker godt, men det kan være at jeg blir påminnet ting jeg har glemt om jeg får høre historier eller se andre bilder, sier Dyresen.

Søker om penger

Han tar sikte på å få gitt ut boka i høst, trolig i månedsskifte september/oktober. Første ledd i framdriftsplanen er å skaffe til veie pengene det koster å trykke opp boka.

– Jeg satser på å utgi 500 bøker i første rekke og det vil koste meg omtrent 50 000 kroner. Jeg skal nå utarbeide søknader til Historielaget og Kulturkontoret i tillegg til at jeg skal henvende meg til næringsdrivende i bydelen. Om sistnevnte ønsker å bidra er vanskelig å si, men jeg tror da dette er noe som er interessant for alle. De fleste som etter hvert flytter inn har jo ikke peiling på hvordan det en gang så ut og kanskje noen synes det er gøy å vite det. Bydelen blir jo ikke til å kjenne igjen og at noen vil dokumentere hvordan det så ut før må da være artig for flere enn meg, sier Dyresen.


Trår litt varsomt

Dyresen peker ut både «Veslevika» og «Baneløkka» i sin guidede tur gjennom Briskebyen, og peker langs Brugata i retning politihuset.

– Da jeg var tre år bestemte jeg meg for å rømme på trehjulssykkel, men angret da jeg kom til Vangsvegen. Det var jo altfor langt, sier han og humrer.

Men som de fleste andre som tenker tilbake på barndommen og oppveksten, er det gjerne folk man minnes. Da gjerne folk med særegenheter, eller i hvert fall det man husker som spesielle trekk ved folk. For det er jo ikke sikkert den oppfatningen man hadde som liten var riktig. Det er også Dyresen klar over.

– Selv om bokas utgangspunkt er hvordan jeg husker det og så det, er det jo et spørsmål om hvor langt man skal gå i karakteristikken av mennesker. Jeg kommer til å beskrive mennesker som bodde der, men skal være varsom med å ironisere for mye, avslutter han.