Telefonen kom fra professor i litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Ole Karlsen. Da fikk ikke Eriksen vite hva det gjaldt, men har etter hvert få vite at det gjelder et hedersseminar.

– Man føler jo seg verdsatt når det arrangeres noe slik, sier Eriksen.

– Veldig spent

Eriksen er opprinnelig solung som vokste opp på et bureiserbruk i Åsnes, men har vært bosatt i Hamar siden 1974. Han er utdannet som klinisk sosionom og har også tatt høyere utdanning i familieterapi. Han jobbet som terapeut og mekler fra 1982 og helt fram til han gikk av med pensjon for noen år siden. Utgivelseskatalogen hans inneholder 11 diktsamlinger, hvorav flere har blitt dratt fram av riksmediene. Hans siste utgivelse «Barkefjører» kom ut for halvannet år siden. Han har til sammen tolv utgivelser som er kjøpt opp av Norsk kulturråd fra 1980 og fram til i dag.

– Det er jo ikke alle som har det, sier han beskjedent.

I den litterære verden er et hedersseminar er en god og veletablert tradisjon og nå er det altså Eriksens forfatterskap som skal hedres i kulturhuset.

– Jeg må jo si at jeg er veldig spent på hva denne dagen bringer. Det er jo viktig å bli sett, og et slikt seminar føles som et nytt nivå av annerkjennelse. Det å bli hedret mens man fortsatt er i live er jo heller ikke alle forunt, sier Eriksen som fyller 75 i juni.

– Æres den som æres bør

Det er altså Ole Karlsen ved Høgskolen i Innlandet som har initiert hedersseminaret. Professoren i litteraturvitenskap er ikke i tvil om at Eriksen fortjener all hyllest han kan få.

– Æres den som æres bør er det jo noe som heter. Eriksen har en lang arbeidsdag – godt og vel fem tiår bak seg – i norsk bokheim, med en rekke bokutgivelser og også mange samarbeidsprosjekter med andre kunstnere innen musikk og bildekunst. Sentralt i forfatterskapet står stedet, og stedserfaringen innebærer så mangt: historie, oppvekst, landskaper, politikk, velstandsøkningen og utviklingen av det sosialdemokratiske velferdsstaten, sosiale forskjeller og medmenneskelig samvær . Eriksen er en av flere diktere i samme generasjon som i sin diktning viser hvordan alt dette setter spor i oss som mennesker, ja, skaper og omskaper oss som mennesker, gjør oss til det vi er, sier Karlsen.


Sammenlignes med fire store

Eriksen var for øvrig god venn med Hans Børli og har latt seg inspirere av hans diktning. Dette er også en av dikterne litteraturprofessor Karlsen drar fram i samme åndedrag som når Eriksens navn nevnes.

– Tydelige forbilder er Børli og Jacobsen, Eriksen ferdes i deres fotefar – men i noen av visene (sangene) fornemmer man også spor etter Prøysen og Sandbeck, to forfattere som skildrer klasseskillene i Hedmark: Prøysen: landarbeiderne kontra gardbrukerne på Hedmarken, Sandbeck: skogsarbeiderne kontra «skogægera» østover i fylket. Eriksen er (eller var) odelsgutt på et bureisningsbruk, et småbruk, med en usedvanlig kjennskap til de historiske forhold knyttet til dette, gjerne kroppslig erfart, heri også det meningstapet og kunnskapstapet som uvegerlig medfølger når samfunnet endres, traktoren erstatter hesten, og driften på de små brukene opphører. For «odelsgutten» blir løsningen naturligvis å ta seg den utdanning foreldrene ikke hadde mulighet til, begi seg ut på klassereisen. Dette hamskiftet i moderne norsk historie er fint registrert hos Eriksen som også intimt skildrer sine landskaper langs Glomma – og i Hamar, forteller Karlsen entusiastisk.

Kvelden vil for øvrig inneholde panelsamtaler og musikalske innslag fra Trio Lyrica.