Ny giv etter at Blæstad ble reddet fra nedleggelse

SIKTER HØYT: Ambisjonene for Blæstad er høye. Fra venstre: Morten Tofastrud, instituttleder for jordbruksfag, Lars Erik Ruud, innovasjonsrådgiver og førsteamanuensis, Maria Hornell Willebrand, dekan på fakultetet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (via videolink), Margrete Nøkleby, organisasjonssjef i Hedmark Bondelag, Eli Bryhni, direktør i Hamarregionen Utvikling og Reiseliv og Svein Frydenlund, næringssjef i Hamar kommune.

SIKTER HØYT: Ambisjonene for Blæstad er høye. Fra venstre: Morten Tofastrud, instituttleder for jordbruksfag, Lars Erik Ruud, innovasjonsrådgiver og førsteamanuensis, Maria Hornell Willebrand, dekan på fakultetet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (via videolink), Margrete Nøkleby, organisasjonssjef i Hedmark Bondelag, Eli Bryhni, direktør i Hamarregionen Utvikling og Reiseliv og Svein Frydenlund, næringssjef i Hamar kommune. Foto:

Fra å være truet av nedleggelse er nå Blæstad reddet og opplever rekordsøking. Samtidig varsler man om at man vil satse hardt på forskning.

DEL

Landbruksutdanningen på Blæstad sto i fare for å bli lagt ned. For to år siden samlet man seg for å få til en snuoperasjon.

I 2020 opplever man rekordsøkning etter at interessen for jordbruk, teknologi og bærekraftig matproduksjon har økt blant norsk ungdom. Og med ny finansiering blir det mer forskning på Blæstad i årene framover:

– Mat og Norges spiskammer er en vesentlig del av satsingen i Hamar. Vi er veldig glade for at vi nå har en helt annen situasjon for Blæstad og den grønne satsingen enn vi hadde for noen få år tilbake, sier direktør i Hamarregionen Utvikling og Reiseliv, Eli Bryhni.

Fordobling

Fakultetet i Vang ligger nemlig an til å få 54 millioner til grønn forskning, om NOKUT svarer ja eller kanskje på en universitetsgrad. Det er en stor del av midlene fra Sparebankstiftelsen Hedmarks bevilling til Høgskolen i Innlandet (totalt 124 millioner kroner).

Maria Hornell Willebrand, dekan på fakultetet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, er nå på jakt etter nye professorer og forskere, og vil bruke pengene på en internasjonal forskerskole og flere professorer innen fagfeltet.

– Det har vært en totalt snuoperasjon. Det er ingen fare for utdanningen på Blæstad lengre. Vi kommer til å gå i pluss innen kort tid og ungdommen ønsker nå å ta utdanning innen de grønne næringene.

– Det begynner en førsteamanuensis i juni og det kommers snarlig en til. Man har stipendiater og det kommer inn postdoktorer. Nå har vi to eksternfinansierte forskningsprosjekter som gjør at vi kan ha forskningsbasert undervisning. Så utdanningen vil holde svært høy kvalitet, slår Willebrand fast.

– Vi har en innovasjonsleder på plass, vi jobber med å digitalisere våre utdanninger og samtidig sikter vi på å bygge en master i jordbruk.

Ny forskning

Morten Tofastrud, instituttleder for jordbruksfag på Blæstad, forteller om økte søkertall, år for år:

– Vi har trodd at på et punkt skulle det jevne seg ut, men i 2020 fikk vi en ytterligere økning. Det er særlig til studieretningen bachelor i agronomi, og vi har faktisk hatt en fordobling på søkere på vårt digitale studie i økologisk landbruk. Der er det oppe i hele 120 søkere i år. Her har vi et potensial til videre økning når vi får en digitalisering, opplyser Tofastrud.

– Våre studenter har gått fra være mye gutter, til at vi nå har like mange studenter av hvert kjønn.

Han forteller også om forskningsprosjektene, som nå får mye oppmerksomhet:

– Vi forsker på å nitrogenberike husdyrgjødsel. Det binder mer av nitrogenet slik at det ikke går mer ut i atmosfæren. Et veldig stort miljøtiltak, for cirka 90 prosent av utslippene av nitrogen er fra husdyrproduksjon og fra møkk, sier Tofastrud.

Det andre prosjektet går på at man prøver å fange opp mer av karbondioksidet som finne i planterøtter. Og det er satt i gang et forsøk med biokull.

– Samtidig har vi et stort prosjekt, sammen med Evenstad, som går på beitende husdyr i rovdyrskogen.

Mer mot næringslivet

Førsteamanuensis Lars Erik Ruud er ansatt som innovasjonsrådgiver. Han skal være en bru mellom utdanningen og næringslivet:

– Vi har alltid vært praksisnære, det vil si nær den situasjonen bonden opplever. Men vi har ikke vært flinke nok på jobbe tett nok opp mot næringslivet. Vi som akademisk organisasjon kan bidra til å løse næringslivets problemer og gi nytte til næringslivet, også kan næringslivet bidra til å gi oss oppgaver som studenter kan jobbe med og lære av, og ting som kan ende med forskningsprosjekter som ansatte kan jobbe med.

REDDET: Blæstad fikk en ny sjanse. Nå opplever institusjonen medvind rundt finansiering og aktivitet.

REDDET: Blæstad fikk en ny sjanse. Nå opplever institusjonen medvind rundt finansiering og aktivitet. Foto:

– Vi ser nå at det skjer så mye spennende og framtidsrettet rundt landbruket. For oss er utdanningen på Blæstad en skikkelig merkevare, og vis ser at denne utdanningen betyr mye for bønder og rådgivere rundt omkring i hele landet. Skal vi klare møte utfordringen i forhold til klima og henge med på det som skjer, så er vi nødt til å ha god kompetanse på vitenskapelig nivå. Dette er viktig for hele landet, sier Margrete Nøkleby, organisasjonssjef i Hedmark Bondelag.

– Vi er midt i det mest verdifulle jordbruksområdet i landet, og nå er det snart 100 år siden landbruksutdanningen ble etablert på Blæstad (1923), så dette er en stolt tradisjon som vi skal bringe inn i den nye, grønne tiden. Nå er vi godt rustet, sier Svein Frydenlund, næringssjef i Hamar kommune.

Det er dekan Maria Hornell Willebrand enig i:

– Jeg ser lyst på framtiden for dette fakultetet.


Artikkeltags