Gå til sidens hovedinnhold

Erklærer krig mot brunskogsnegler

Artikkelen er over 6 år gammel

Den forhatte brunskogsneglen er funnet på Martodden og i seterområdet på Domkirkeodden. Nå erklærer museet og kommunen krig, og ber lokalbefolkningen være ubarmhjertige i møtet med de brune seglene.

– Dette er en felles kamp vi alle har interesse av å vinne, sier leder av urtehagen på Domkirekodden, Hildur Hauksdóttir.

Klippe snegler

I området hvor man nå har åpnet opp en bekk på Martodden har man oppdaget en ganske stor populasjon av brunskogsneglen.

– Det er veldig rart, for de funnene som er gjort er avgrenset til dette området samt ved sæteranlegget på museet. Men det er en ganske stor populasjon som vi må bli kvitt, sier Hauksdóttir.

For brunskogsneglen formerer seg med rekordfart og er svært uønsket i norsk fauna.

– Skrekken er at den sprer seg bort til urtehagen?

– Jeg vil selvfølgelig ikke ha den i urtehagen vår. Men: Det store skrekkscenarioet er at den inntar hagene til alle i Hamar. Da vil den ta knekken på hageplanter og gjøre betydelig skade. Det er en snegleart som ikke er hjemmeværende i norsk fauna, men som dessverre har en utrolig evne til å formere seg.

Inne på Domkirkeodden og ved Martodden har man nå satt ut spade, saks, bøtte og engangshansker, med oppfordring om at lokalbefolkningen som ferdes i området leter opp snegler, tar livet av de og legger de døde sneglene opp i bøtta slik at den døde den ikke blir åte for de andre sneglene i området.

– En død snegl er en død snegl. Nå er de paringssesong, og vi vet at de kan legge rundt 400 egg, trolig innen oktober. Det er bare å gå i gang og jakte!

Tiltakene

Kommunen og museet har også andre tiltak på gang.

– En: Vi skal legge ut et middel som inneholder jernfosfat i randsonen og der vi vet det finnes mange snegler. Det ser ut som turkis pellets og tar livet av sneglen, men vi understreker at er ikke skadelig for mennesker eller dyr.

– To: Vi kommer til å rydde i vegetasjonen der sneglen finnes for å gjøre området minst mulig attraktivt for sneglene. De trives med ugress og der det er høyt gress og fuktig. Men vi kommer ikke til å frakte det vi rydder ut av området av frykt for at det vil spre sneglen videre.

– Tre: Vi sprer en rundorm, en parasitt, som går inn i sneglen og som tar livet av den. Døde snegler som har denne parasitten vil fungere som åte for de andre sneglene og dermed får også de parasitten i seg. En effektiv hjelper mot sneglene, sier Hauksdóttir.

– Så det blir skikkelig krig mot brunskogsneglen heretter?

– Ja, og denne krigen må vi vinne. Det er i alles interesse!