I fjor startet Oslo Ess turneen sin på Hamar, da med to konserter for et sittende publikum på Festiviteten. De skulle egentlig returnere i desember, men sjukdom innad i bandet gjorde at de måtte utsette. Fredag er de tilbake i byen de har fått et veldig godt forhold til.

– Hamar er utvilsomt en av byene i Norge vi liker oss best i og når vi legger ut på veien er Hamar en selvskreven by på lista. Der trekker vi alltid fulle hus og det er vi veldig takknemlige for. Det er et veldig godt konsertmiljø i byen og vi koser oss alltid der, sa Lande til Hamar Dagblad i fjor.

– Brutalt å høre

Lande har spilt mange plasser i byen med diverse bandkonstellasjoner. Mye på Festiviteten og ved flere anledninger på Sebs.

– Jeg har spilt der flere ganger og drar alltid innom når jeg er i byen, forteller Lande før han blir oppdatert om brannen som ruinerte bygget i Grønnegata for tre måneder siden.

– Å, nei! Så kjipt å høre. Ingen kom til skade håper jeg?, er vokalistens umiddelbare reaksjon.

Etter å ha fått forsikringer om at ingen ble skadd i brannen sender han sine varmeste tanker til driver Hein Rikar Steen Michaelsen.

– For et slag i magan for Hein etter en runde med grisejuling av restriksjoner. Håper han holder motet oppe. Slik jeg kjenner han er han en fighter som kommer til å lande på beina og stable dette opp igjen på en eller annen måte. Nei, søren dette var trist. Rett og slett brutalt å høre, sier en preget Lande.

–Uerstattelige minner

Han lover stram wire med spillesugne bandkolleger fredag, men legger ikke skjul på at det blir rart å kikke bortom Sebs, og se et av sine favorittsteder i ruiner.

– Det er veldig trist når noe noen har jobbet så mye med i så mange år forsvinner på denne måten. Sånne steder så utrolig mye mer enn noen tappekraner og en scene. Det er jo en kultur som har bygd seg opp gjennom mange år som forsvinner. En identitet. Det er det som er med sånne rockeklubber, det blir en identitet å høre til der. Og det er så utrolig få igjen av de i Norge i dag. Vi kan ikke gjøre annet enn å håpe at de finner et nytt lokale, men det er klart det er mye uerstattelige minner som går tapt her. Minner av lyder som har fylt rommet, og ikke minst lukten, sier Lande.