Gå til sidens hovedinnhold

Øyvind (36) har stemt Rødt hele livet- nå er han ny leder for Rødt Hamar tre år etter at han meldte seg inn

Rødt opplever rekordtall på de ferskeste partimålingene og det gleder den ferske lederen for Rødt Hamar. Øyvind Melgavis har stemt på partiet hele livet og tror en oppvoksende generasjon som er langt mer bevisste på egne valg på sikt vil medføre enda større oppslutning rundt partiet.

Fram til det nylig avholdt årsmøte i Rødt Hamar var det Thore Johan Nærbøe som satt som leder, men han hadde på forhånd varslet at han ikke stilte til gjenvalg. Inn som leder kommer altså 36 år gamle Øyvind Melgalvis. Brumunddølen, som er broren til HamKam-spiller Aleksander Melgalvis, har en relativt kort politisk karriere bak seg, i hvert fall når det gjelder partitilhørighet. Han meldte seg inn i Rødt Hamar i 2018, men har siden han var stemmeberettiget i 2003 stemt på partiet som fram til 2007 het Rød Valgallianse.

– Det var vel midt på videregående jeg begynte å interessere meg for politikk, men jeg har spilt fotball hele livet og det har tatt for mye tid til at jeg har hatt anledning til å ta på meg verv, sier han.

I 2018 fikk han endelig meldt seg inn i partiet og startet engasjementet med å sende en mail til daværende leder Svein Ørsnes hvor han uttrykte frustrasjon over synligheten til Rødt Hamar på sosiale medier. «Kanskje du kan gjør det bedre sjøl?» var oppfordringen fra Ørsnes og på neste partimøte var Melgalvis på plass. Tre år senere er han altså leder for lokallaget som har doblet antall medlemmer siden 2019.

– Da Nærbøe varslet at han ikke ville fortsette og at nestlederen ikke ville påta seg ledervervet ble jeg spurt og jeg stiller opp der det er bruk for meg. Det var artig å få dette tilbudet, sier Melgalvis som ikke har noen uttalte karriereambisjoner som politiker.

–Jeg har ingen ambisjoner om å havne på Stortinget for å si det sånn. Nå er jeg jo relativt fersk i dette og det er mange solide folk rundt om i de ulike lokallagene, sier han.

Stor økning

På Hamar har medlemsmassen i partiet doblet seg på to år og den lokale økningen gjenspeiler oppslutningen Rødt har på ferske partimålinger. I en undersøkelse av Kantar for Tv2 sier 6,8 prosent at de vil stemme Rødt ved høstens stortingsvalg. Et halvt år før valget har altså partiet tilsynelatende en oppslutning blant det norske folk som gir tolv plasser på Stortinget.

– Dette er jo helt vanvittige tall, men det er viktig at vi ikke ser oss blinde på tallene for disse meningsmålingene svinger, sier 36-åringen som til daglig jobber i utdanningsforbundet i Ringsaker og bor på Børstad.

En bevisst generasjon

Det er ikke bare oppløftende meningsmålinger som gjør Melgalvis optimistisk på partiets vegne. Han registrerer også at de som vokser opp nå viser en større bevissthet enn tidligere.

– Det er en veldig bevisst generasjon som nå vokser opp og mange unge er i dag langt mer bevisst i valgene sine. Klima og miljø er noe som engasjerer mange og det kan virke som den oppvoksende generasjonen har skjønt at jorda ikke er en Sareptas krukke som bare kan gi og gi, men at det er mer som en kake. Og nå er det snart ikke mer kake igjen. Her har Rødt en tydelig profil som appellerer til de unge. Bjørnar Moxnes betyr nok også litt sånn sett. Han er klar og tydelig, og en populær leder, sier Melgalvis.

Kommunist?

Tilbake i tid definerte Rødts forløper RV seg som et kommunistisk parti, men begrepet har vært debattert også innad i partiet. En viktig faktor for Rødt-ledelsen har vært å gjøre partiet til en mer spiselig samarbeidspartner for andre på venstresiden og unngå assosiasjoner til kommunistregimene i Sovjetunionen, Øst-Europa og Kina. Nå definerer de seg som «sosialistisk arbeiderparti som prioriterer arbeidsfolks rettigheter, bærekraftig miljø- og klimapolitikk, og feministisk og antirasistisk arbeid.» Moxnes har foreslått å skrote begrepet kommunisme, men er ikke blitt hørt på dette.

I partiets prinsipprogram står det avslutningsvis «Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme»

–Jeg ønsker også et klasseløst samfunn og at makt og penger skal fordeles på flere hender. Så ja, da er jeg vel kommunist da, avslutter Melgalvis.