Gå til sidens hovedinnhold

Pål Johan Gulbrandsen (21) har vært savnet et helt år - slik var studenten og gardskaren

Er det mulig at en nesten to meter lang, påfallende slank og utadvendt studentrådsleder som snakker sørlandsdialekt kan bli søkk borte midt på tjukkeste Hedmarken – uten at noen har lagt merke til ham på veien?

Folk som kjente Pål godt synes det er veldig pussig hvis han skulle gått helt under radaren den søndagen han forsvant. En av dem er Mohamed Elmi fra Oslo.

– Jeg er bestevennen hans. Eller, det er vel riktigere å si én av de beste vennene hans, sier Elmi innledningsvis.

Han forteller at de ble gode kamerater på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv skoleåret 2017/2018. Pål gikk Fred og konflikt, Elmi på IT. Da året var over, dro begge til Oslo. Pål begynte å studere IT på Oslo Met.

– Pål er veldig teknologisk interessert, men etter et år var han drittlei av å sitte foran datamaskinen. Han ville gjøre noe helt annet. Pål ville ikke følge bølgen, han ville heller gjøre sine egne valg. Derfor var ikke overraskende at han valgte landbruk, sier kameraten.

Noe trakk ham

Elmi forteller at Pål hadde kunne svømme og var i god form. Fra politiet vet vi at Pål heller ikke har noen kjent psykiatrisk historie.

– Siste spor etter Pål er bussturen søndag 26. juli 2020. Hva tror du Pål var ute på den kvelden?

– Jeg vet ikke hva, men jeg sikker på han hadde en grunn. Jeg tror ikke det var tilfeldig. Det må ha vært noe som trakk ham, mener Elmi.

– Hvordan oppførte Pål seg på byen?

– Han var alltid rolig og fin. Når han var i Oslo gikk vi aldri på byen for å feste. Vi gikk heller på tur, dro på bading eller i parken. Pål er en slik teltfyr som liker naturen. En gang tok han meg med på fisketur, selv om jeg aldri hadde fiska før. Pål er slank og naturlig fit, men noen typisk treningsfyr er han ikke. I hvert fall ikke en slik som løfter vekter, sier Elmi.

Førsteinntrykk

– Hva slags førsteinntrykk ville Pål gjort på folk som så ham på gata?

– Han er høy og tynn. Som mange andre høye mennesker, går han kanskje litt framoverlent, men ikke krumbøyd, sier Elmi.

Han forteller videre at Pål alltid var positiv og i godt humør.

– Jeg la aldri lagt merke til noe depressivt hos ham, sier Elmi.

Det siste året, da Pål gikk på Blæstad, møttes Pål og Elmi bare en håndfull ganger.

– Vi holdt kontakt ved å sende meldinger. Pål brukte ikke telefon så mye som andre. Han kunne gå fem-ti minutter på telefonen for å sjekke nyheter, men ikke mer. Pål hatet at folk satt med nesen i mobilen. Selv var han alltid til stede, hvis du skjønner hva jeg mener. Vi møttes alltid i Oslo, bortsett fra den ene gangen jeg besøkte ham på skolen på Hamar. Det var en og en halv måned før han forsvant. Det var stille og rolig der. De fleste hadde dratt hjem på ferie. Pål hadde adgang til hele skolen. Han viste meg rundt over alt. Han likte seg godt på Hamar. Jeg vet ikke hva han gjorde på sommerjobben, men han klaget aldri over noe. Han virket fornøyd med alt, avslutter Mohamed Elmi.

En rolig kar

Johannes Greftegreff gikk sammen med Pål på Blæstad, og kjenner ham fra studentrådet på skolen.

– Jeg opplevde Pål som fryktelig rolig. En beskjeden kar som det var veldig trivelig å være i lag med. Han var veldig engasjert, søkte ansvar og tok gjerne på seg verv. Pål hadde neppe særlig mye omgang med folk utenom skolen. Han hadde ingen spesielt nære vennskapsforhold på Blæstad, og var ikke særlig spontan. Han tødde ikke opp på fest heller, men holdt en ansvarlig tone. Pål passet nøye på hva han sa og gjorde. Selvfølgelig pratet vi studenter mye oss imellom etter at han forsvant. Det framsto som uforklarlig alt sammen, sier Greftegreff.

Vi spør et par av studiekameratene som Pål bodde sammen med i kollektivet nær skolen om hva førsteinntrykket ville være hvis man traff Pål på gata. Svaret vi får er at Pål var påfallende høy og slank.

– Pål syntes i folkemengden, som en av dem uttrykker det.

Pål blir videre beskrevet som en person som alltid var positiv i møte med andre. En som gjerne ville prate med deg. Samtidig var han nøktern og nøytral i klesvegen. Ikke opptatt av stil. Klærne kunne godt være litt for små eller store.

– Bare klærne fungerte, var det godt nok for Pål, sier den ene.

Avslepet dialekt

De forteller videre at Pål snakket med skarre-r. Hørte man godt etter, la man derfor merke til at han var fra Sørlandet. Hadde han noen karakteristiske ord og uttrykk som han gjerne brukte, noe som folk som har vært i kontakt med ham rundt 26. juli i fjor kan ha lagt merke til? Ingen kommer på noe spesielt, bortsett fra en som forteller at et «hallooo» fulgt av et godt smil, var veldig typisk Pål når han traff kjente, eller kom ruslende inn i fellesrommet på hybelen.

– Pål ville vite hvem du er og bli kjent med deg. Han hadde ingen fordommer, og kunne være en pratsom kar. Han stilte gjerne litt rare og direkte spørsmål. Han kunne spørre om alt mulig, selv det han kanskje ikke burde, ting som vi andre ikke ville spurt om, sier en av studiekameratene.

En annen mener at Pål levde litt i sin egen verden. At han tenkte mye, og dagdrømte en hel del.

Bratt lærekurve

– Pål var ikke den som hadde mest erfaring innenfor landbruk. Han var i hvert fall ikke redd for utfordringer, som en av studiekameratene uttrykker det.

– Men Pål gikk på med sunn fornuft som ledetråd. Han var kvikk i hodet, brukte bøker, leste og lærte. Pål var flink til å lære nye ting, fastslår kameratene.

Skulle han ut på noe, så satt han på med en av studentene som hadde bil. Eller han gikk, syklet eller tok buss. Pål syklet sjelden inn til Hamar, da tok han heller buss.

– Pål gikk ofte en kveldstur da vi bodde på kollektivet, men det var bare korte turer i området Blæstad, sier en av studiekameratene.

– På slutten av skoleåret foreslo han noen få ganger at vi skulle dra på fisketur, men det ble ingen ting av. Han dro på én fisketur, og da var han alene. Det var i retning Løten, forteller en annen.

– Han ville gjerne ha oss med ut på tur og tenne bål. Gjerne på kveldstid når vi andre var i ferd med å avslutte dagen. Selv dro han gjerne på tur, både med og uten sekk. I vinterhalvåret var vi mye på skiturer på Gåsbu, ofte på Påls initiativ.

Treningsglad

– Han var en voldsomt sprek fyr, og sprang ofte fra oss når vi var på treningstur og la inn en spurt for å måle krefter, sier en som trente en del med Pål.

– På onsdager leide vi på Blæstad gymsal på Jønsberg. Det var trening som Pål ikke ville gå glipp av. Han var også ganske ivrig på styrkerommet vi hadde til disposisjon på Blæstad. Han trengte ikke dra til noe treningssenter på Hamar, det vi hadde på skolen var godt nok for ham.

Påls favorittsport var basketball. Han spilte ikke aktivt, men fulgte med på amerikansk basket. Han stusset gjerne ball med venner hvis anledningen bød seg.

– Jeg tror han hadde kontakt med basketinteresserte fra folkehøgskolen også. Han dro også til Gjøvik minst en gang. Jeg tror det var for å møte noen fra folkehøgskolen. Han var på Hamar og spilte litt med kamerater iblant. Jeg kjenner ikke til at noen fra Blæstad var med på det.

Kanskje var det noen fra folkehøgskolen, eller fra Oslo, sier en av studiekameratene.

Sjekk bilder

– De fleste av oss trodde nok bare at han hadde dratt på tur uten å si fra. Det var det første som slo oss som kjente ham. Men etter hvert gikk tida, og han var fremdeles borte. Vi har vel ingen felles oppfatning av hva som kan ha skjedd, men hver for oss har vi vel gjort oss noen tanker, sier en studentene.

Pål var ikke spesielt aktiv på sosiale medier, men han var på Facebook og Tinder. En av studiekameratene minner om at en del bildetjenester som Snapchat og Google har en minnefunksjon som viser bilder som er tatt for ett år siden.

– Kanskje noen får opp et ett år gammelt bilde hvor Pål kan være i bakgrunnen. Det kan kanskje bidra til å løse saken, resonnerer han.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne saken om savnede Pål Johan Gulbrandsen har blitt til i samarbeid med politiet på Hamar og Påls familie i Arendal, samt venner og studiekamerater av Pål. De ber innstendig alle som kan ha tips om saken til å ringe politiet på telefon 02800, eller bruke politiets tipsskjema på politiet.no. Det er selvfølgelig også mulig å kontakte redaksjonen. Alle tips om Pål vil bli formidlet videre til politiet.