På Ajer ligger store ruller med fiberkabel.

– Dette måtte jeg bare måtte ta tak i. Da jeg overtok som ordfører fikk jeg helt bakoversveis da jeg oppdaget hvor dårlig fiberdekningen var i Hamar. Høyhastighetsinternett er jo blitt like viktig som vann og kloakk. Henger du etter i den digitale utviklingen, så henger du etter på veldig mange områder, sier Einar Busterud.

Ordføreren kalte inn Eidsiva Bredbånd for å snakke infrastruktur.

– Resultatet ble en storstilt utbygging som også har ført andre aktører til området. I Øvre Vang støtter kommunen opp om dugnadsutbygging av fiberen og spleiser på kostnadene. Om litt har 60 prosent av husstandene i Hamar muligheten for fiber, og det tallet skal videre opp. Raskt.

Mangler tomter

– Første året har vært preget av to ting: Jernbanedebatten og økonomisk opprydding. Når vi lander budsjettet i desember, så er vi der vi skal være. Takket være en veldig bra befolkningsutvikling så øker inntektene mer enn utgiftene, og vi kan fryse eiendomsskatten.

Hamar kommer til å øke med rundt 500 innbyggere i løpet av 2016.

– Utfordringen er at vi har for lite tomtearealer for bygging og for få boliger for salg, selv om det bygges kontinuerlig. På Lund og Martodden startes det opp nye byggetrinn, men vi har et prekært behov for mer boligarealer. Hamar er en av de mestvoksende byene i Norge, og det merkes nå på boligprisene. Vi kan ikke sitte og se på at boligprisene blir altfor høye. Og vi vet at det dessverre kan ta opp til ti år å få godkjent nye større arealer for utbygging.

– Så hvor skal Hamar vokse?

– Ingeberg kommer, og så snart jernbanediskusjonen er avklart så håper vi å få frigjort store arealer ved Espern. Også har vi Vangsåsen og et stort areal på Hjellum.

Busterud ser ikke på jordvernet som et problem:

– Jordvernet har vært en bra ting for Hamar. Det har ført at vi har fått en stor by istedenfor en landsby i stor målestokk. Men før eller senere så kommer det jo en konflikt med jordvernet. Men foreløpig går det bra.

– Og vi må jo ta debatten om det grønne skiftet før eller senere. Hvordan skal Hamar bli en mer miljøvennlig by; en diskusjon alle innbyggerne må være med på.

– Vi har en oppegående høgskole som skal utvikles til universitet om noen år, og en næringslivsklynge som ligger helt i førsterekke. Vi har et kjempepotensial til å bli en kunnskapsby.

Må matche Oslo

– Etter et år, er du like motivert i jobben som under forrige periode?

– Ja. Jeg synes det er artigere denne gangen, og på en måte har ting blitt enklere i og med at man møter mer forståelse for de prioriteringene man gjør. Det er en aksept for at det er viktig å bygge og utvikle. Også har vi fått inn en rådmann som er veldig opptatt av å være serviceinnstilt og en organisasjon med mye dynamikk.

Busterud mener Hamar er blitt en helt annen by enn under hans forrige sammenhengende ordførerperiode, som varte fra 1999 til 2011.

– Hele sommeren var en parade av stolthet for byen og distriktet vårt, med Sommeråpent og Sting og alle de andre arrangementene i Hamar. Folk skjønner at vi har noe å by på, og at vi har en grunn til å være stolte. Kommunen har gjort store investeringer i byen som virkelig har betalt seg.

– Det er slutt på disse tullete diskusjonene med budskap om at vi har det bra nok som vi har det. Det holder ikke med pene solnedganger. Konkurransen mellom regionene er beintøff, og folk erkjenner nå at vi på mange områder må ha et like bra tilbud som Oslo for at vår region skal framstå som attraktiv.

– Vi har storbyens kvaliteter, men Hamar er fortsatt så liten at man kan glemme igjen mobiltelefonen hjemme og hente den i løpet av 15–20 minutter.

Nå starter jobben med en ny kommuneplan. Den blir viktig, mener Busterud:

– Den skal definere hva slags visjon Hamar skal ha. Og her skal du få litt mer enn det du forventer. Det tilbudet vi har når det gjelder oppvekstvilkår, naturen og nærheten til Oslo; der er vi uslåelige.