– Trenger bare en sjanse

Ønsker å skape noe: F.v.: Torbjørn Torgrimson, Hendrik Thuen og Aleksander Millerud kommer alle tre inn i prosjektet med helt ulik bakgrunn, men  har sammen et ønske om å hjelpe andre ut av et mørkt hull. Foto: Ragnhild Ekornrud

Ønsker å skape noe: F.v.: Torbjørn Torgrimson, Hendrik Thuen og Aleksander Millerud kommer alle tre inn i prosjektet med helt ulik bakgrunn, men har sammen et ønske om å hjelpe andre ut av et mørkt hull. Foto: Ragnhild Ekornrud

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Han har selv vært der – i rushelvetet. Nå ønsker han å hjelpe andre ut av den vonde spiralen.

DEL

Drømmen er å bygge opp noe for seg selv, og noe for andre. For Hendrik Thuen har ambisjonene og planene klare.

– Jeg ønsker å få til et sosialt tiltak for folk som er i sosialtjenesten i Hamar, men som er utenom det tilbudet som er på dagtid, forklarer Thuen.

Thuen har selv erfart hvordan det er å gå igjennom systemet etter flere år med en tøff livsstil.

– Jeg har vært en av de verste når det gjelder mange ting i det kriminelle miljøet i Oslo, men nå har jeg lyst å skape noe både for mitt eget liv og for andre. Jeg tror jeg kan hjelpe på en helt annen måte enn det offentlige kan, sier Thuen og nevner kameratstøtte og likemannsarbeid som to sentrale begreper i arbeidet han kan tenke seg å drive med. Og at det er et behov for mer hjelp er det ikke tvil om.

Med seg på laget har han fått to kompiser. Alle tre har vidt forskjellig bakgrunn og kommer inn i prosjektet med ulik erfaring.

– Fellesnevneren er at vi brenner for folk som lider etter å ha ramlet ned i et slikt høl, sier Torbjørn Torgrimson, som har tatt på seg ansvaret om å lage et rammeverk for opplegget, og å sette det i system.

Lett å falle tilbake

De offentlige tilbudene til folk som har behov for sosialt samvær avsluttes gjerne klokka 15 i hverdagene, og det er lite tilbud i helgene. Det er dette tomrommet Thuen ønsker å fylle.

– Det som ofte skjer med folk som kommer ut av en institusjon er at man kommer ut til ingenting. Man opplever skuffelse, håpløshet og ensomhet, noe som gjør at man går tilbake i samme spor og opplever et nytt nederlag. Jeg håper å bygge opp et tilbud hvor folk får et fellesskap og en tilhørighet slik at de kan bygges opp til å ta ansvar for eget liv, forklarer Thuen.

Ønsker å tilføre mer

Klaaspeter Kuperus er daglig leder på Værestedet Arbeideren, og har fulgt Thuens tanker. Han liker ideen og mener den fyller et hull som de selv ikke har mulighet til å fylle.

– Vi har bare åpent til klokken 15, og mye av problematikken utspiller seg etter det. Jeg synes det er bra han tar initiativ og viser positiv vilje. Jeg ser at det er en god idé å lage innhold i dagene utover det vi får til hos oss, sier Kuperus.

Han har lovet Thuen å hjelpe med noe av organiseringen, å se på støtteordninger og hjelpe til med hvordan Thuen kan ordne finansiering.

– Hendrik har kunnskap, innsikt og erfaring som jeg ikke har, og det er en tendens i tiden å bruke det til noe positivt. Det vil Hendrik klare, sier Kuperus.

Satt i boks

Noe av det Hendrik håper å få endret på er synet samfunnet har på rusmisbrukere.

– Hvis du er en rusmisbruker så er du alltid en rusmisbruker. Du blir omtalt som «den tidligere rusmisbrukeren». Men vi er mennesker vi også, med både vilje, ressurser og talenter. Mange av oss trenger bare et tau slengt ned til oss så vi kan dra oss opp av hølet. Mange trenger bare en sjanse, sier Thuen, og det er det han håper og ønsker at de kan gi.

Men for å få til prosjektet sitt trenger han hjelp. Selv er han en aktiv hundekjører og har fått mye ut av å være både med hundene og naturen. Foreløpig stopper prosjektet seg økonomisk, men Hendrik er på utkikk etter løsninger som gjør at dette kan gjennomføres.

– Vi håper det er noen som ser verdien i dette og som vil være med å bidra til at vi kan få gjennomført det. Vi ser for oss at vi etter hvert kan starte med sledeproduksjon slik at man kan få arbeidstrening og bygge selvtillit, sier trioen som drømmer stort.

– På sikt vil dette betale seg og øke sjansene for at folk som kommer ut fra institusjon ikke gir opp med en gang.

– Vi har mange planer og ingen begrensninger, sier Thuen optimistisk.

Artikkeltags