Gå til sidens hovedinnhold

Sandra Li har jobbet med livsstilsendring i 15 år: – Hvordan du lever livet ditt er viktigere enn vekta

Januar er erfaringsmessig den måneden folk flest tar tak i egen livsstil med ønske om å gå ned noen kilo. Sandra Li har 15 års erfaring med livsstilsendring og i en alder av 68 år har hun ikke tenkt å gi seg med jobben hun elsker. Et av hennes beste tips er å fokusere mindre på tallet på vekta og mer på hvordan du lever livet ditt

For drøyt fem år siden valgte Sandra Li å gå fra fast jobb som sykepleier og veileder hos helsebedriften M3 Helse, nå AktiMed, for å starte sitt eget foretak, Sandra Li Helse og Livsstil AS. Hun kunne egentlig gått av med pensjon, men valgte heller å satse som gründer innen livsstilsveiledning og til våren fyller foretaket fem år. Sandra er nå blitt 68 år, men har ingen planer om å trekke seg tilbake og nyte sitt otium.

– Jeg har på ingen måte tenkt å gi meg. Jeg opplever en utrolig glede i å hjelpe folk, og jeg kommer til å fortsette så lenge jeg kjenner på denne jobbgleden. Det er veldig tilfredsstillende å drive for seg sjøl og det er også skjerpende for meg for det gjør at jeg hele tiden må holde meg oppdatert, forteller Sandra som ikke har hatt noe behov for å bruke penger på markedsføring.

– Det har jeg ikke trengt og jeg vet at det er flere leger i byen som anbefaler pasientene sine å kontakte meg og det ser jeg på som et kvalitetsstempel, sier hun.

Nå som kalenderbladet viser januar går Li inn i det som tradisjonelt sett er måneden i året med flest henvendelser, noe sikkert de fleste treningssentrene i byen også kjenner seg igjen i.

– Det er nok i januar folk flest har lyst til å gjøre noe og det har nok en klar sammenheng med at desember er den feteste måneden i året. Jeg får også vanligvis mange telefoner i august etter at mange har skeiet ut hele sommeren, forteller Li.

Stress og prioriteringer

Og i samtale med de om søker hennes hjelp har det etter hvert utkrystallisert seg et gjentagende refreng. Folk er for travle, prioriterer for dårlig og følgelig søker tidsbesparende løsninger både hva gjelder mat og hverdagslige gjøremål.

– Generelt så lever mange folk for travle liv i dag og det genererer løsninger for at vi skal få det mindre travelt. Vi bestiller mat som vi får kjørt til døra eller tyr til ferdigmat og går til innkjøp av både robotstøvsugere og robotgressklippere. Alt blir mer og mer lettvint og takket være disse løsningene går vi glipp av masse daglig aktivitet. Mange gjør ikke lenger de gode prioriteringene, sier Li.

Hun er klar over at det stilles høye krav i det moderne samfunnet og har ingen problemer med å forstå at det er tidskonsumerende å følge opp alt av fritidsaktiviteter for de som har barn, men hun klarer ikke å fri seg fra tanken at det ved å ha det travelt ser ut til å være et slags statussymbol. Og her ligger også kjernen til problemene som avdekkes i samtalene Sandra har med kundene.

– Det er underkommunisert hva stress gjør med helsa og noe av det jeg håper å oppnå med samtalene er å øke folks forståelse for hvor uheldig stress er for det meste. Nøkkelen her er å bli en bedre planlegger, sier Li.


Fire pilarer

Videre registrerer hun med indignasjon at tabloide medier gjerne i nyttsårsdraget teppebomber forsidene med slanketips, dietter og «snarveier» til et bedre liv.

– Jeg tror folk blir forvirret av å lese alt dette og sliter med å finne gode løsninger for seg selv. Det å endre livsstil og etablere nye varige vaner tar tid og er aldri en «quick fix.» Jeg bruker masse tid i det første møtet med folk der vi har en samtale hvor vi sammen kartlegger livet slik at jeg virkelig kan bli kjent med hvordan vedkommende lever livet sitt og ikke minst hvordan helsesituasjonen deres er. Da er det ikke vekten som er viktigst, men å finne ut hvor skoen trykker og hvilke vaner som skal endres på først. Vi finner ut i fellesskap hvor det største potensiale for forandringer ligger, forteller Li.

Og det er gjerne dette med tid eller mer spesifikt folks litt forvrengte syn på tidsbesparende tiltak som går igjen.

– Det er mange som mener at de ikke har tid til å lage skikkelig mat fra bunnen av. Det mener jeg at alle har, for det tar for eksempel ikke lengre tid å steke fisk og grønnsaker enn det gjør å tilberede diverse ferdigretter. Det er et prioriteringsspørsmål og dette med kosthold er en av fire pilarer som må på plass i en livsstilsendring. De tre andre er søvn, fysisk aktivitet og avslapning, og for å få til dette må du kanskje luke bort noe fra det livet du lever i dag, men skal du lykkes i å forandre på livet ditt må det også ha topp prioritet ellers blir det bare halvvegs, sier hun.

Den erfarne livsstilskonsulenten blir lettere indignert av hvordan slanke –og treningstipsene som dominere i nyhetsbildet for mange forsterker trangen til at alt må gå fort og at tida er knapp.

– Du har god tid, bare du begynner nå, sier hun. Det er som med alt annet du skal bli god på, du må trene og trene, ny livsstil må også trenes på, sier hun.

– For ambisiøse

Etter 15 år med livsstilsendring ser hun en klar tendens når det gjelder hvorfor så mange ikke lykkes.

– Folk blir ofte for ambisiøse og går ut i hundre både med kosthold og trening i stedet for å begynne med små skritt. Da er det gjerne en form for diett de begynner på og så er det kanskje over på en ny en. Dette med kosthold kan bli veldig forvirrende når man leser stadig nye ting på nettet og i ukebladene, sier Li som helst ikke vil se eller høre ordet «diett.»

– Diett har kort horisont. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for at resten av livet skal se bedre ut. Det er sånne varige endringer jeg ønsker å hjelpe folk med, sier hun.


I alle aldre

Hun forteller at hun blir kontaktet av folk i alderen 15-85 år, men at de fleste er i slutten av 30-årene. De yngre fokuserer gjerne mest på vekt, mens de eldste gjerne ser at helsesituasjonen må bedres om de skal henge med en stund til. Mange av de godt voksne mennene oppsøker Li fordi doktoren har sagt det. Det kan høres ut som vanskelige vilkår for et fruktbart samarbeid, men Li forteller at det sjelden er noe problem.

– Mennene går gjerne «all in» og tenker litt enklere. Når de har prøvd ut oppskrifter fra meg hører jeg gjerne «Det smaker litt annerledes enn jeg er vant til, men det går,» forteller Li og ler.

Og dette må ikke tolkes dithen at man for å forbedre livsstilen må spise mat man ikke liker, tvert i mot, i den sunne matverdenen er det et hav av muligheter, men for mange er det en bratt læringskurve når det gjelder å lage maten fra bunnen av. Men når de først mestrer kunsten har Li nesten til gode å høre at noen føler at de forsaker noe som helst.

Og hun er tydelig på at en livsstilsendring ikke handler om å nekte seg nytelser, men rett og slett få en verktøykasse som gjør deg bedre skikket til å ta smartere valg i hverdagen.

– Jeg mener ikke at noen skal velge bort gylne og gode stunder eller ødelegge tradisjoner. Det er tross alt flest hverdager i årshjulet og det å få et bevisst forhold til utskeielser er noe jeg prater mye om med dem som søker hjelp. Du skal ikke plage deg med dårlig samvittighet om du unner deg noe ekstra en gang i mellom, sier Li.

–Eier ikke sannheten

Og når det gjelder dette med kunnskap om ernæring og kosthold er det mange som er kompetente og mange som hevder å være det. Li ønsker ikke å heve seg over noen.

– Jeg eier ikke sannheten. Jeg jobber bare ut fra min overbevisning, kunnskap og erfaring Gjennom alle disse årene har jeg sett at det er mange som trenger hjelp og det skal det være greit å oppsøke. Jeg ser også at mange gir opp for tidlig og da er det viktig å ha noen som støtter i perioder hvor det går tungt. Etter hvert skal det gå av seg sjøl, men den første perioden av en livsstilsendring tror jeg det er gunstig å ha kontinuerlig hjelp slik de får hos meg. Det er gjerne slik at det er når du tror du er i mål at jobben virkelig begynner, sier Li som deler et av mange gode tips hun har til lesere som ønsker en endring.

– Ikke bruk ordet «prøve». Hvis du sier at du skal prøve gir du deg sjøl en mulighet til å feile, avslutter hun.