Byens siste rest av gammelt håndverk

I kjellerlokalene i et bygg på baksiden av kulturhuset holder en salmaker og skomaker fortsatt stand.

DEL

Sveip i bildene over for å se flere motiver fra den unike bedriftene i Morteruds gate.

Kontrasten til det hypermoderne kulturhuset i glass og betong kunne ikke ha vært større. Å komme innenfor dørene i Storhamargata 21 (Inngang fra Morteruds gate) er som å ta en tidsreise.

Ikke bruk og kast

En skomaker og en salmaker nekter å gi seg, selv om det er lenge siden de begge ble pensjonister.

– Du får ikke sette alderen min i avisen, men jeg ble pensjonist for lenge siden. Jeg nekter å gi meg. Jeg må ha noe å gjøre, sier Marit Murud og smiler bak symaskinen.

«Iblant henger alt i en tynn tråd», står det å lese på et gammelt reklameskilt på veggen.

En skulle tro at skomakeren var forsvunnet for lengst i et bruk- og kast-samfunn, der skoene i butikken for mange koster bare et par timelønner.

Slik er det ikke, ifølge Marit.

– Det er selvsagt en litt annen trafikk enn for mange år tilbake. Før var det sesonger, med topper om våren og høsten. Nå siger oppdragene inn et mer jevnt tempo.

– Men hva er det folk vil gjøre med skoene sine?

– Skoene som kjøpes inn i dag er veldig glatte, og da må folk hit for å såle dem for i det hele tatt å tørre å gå med nyskoene utendørs. Det lages ikke sko tilpasset norske forhold.

– Det er mye dårlige såler der ute. Det man betaler for er lesten og overlæret, ellers er et mye plastikk.

– Og skikkelige sko lønner det seg å stelle og holde ved like.

Marit kunne ha valgt å trekke seg tilbake for lengst, men fortsatt møter hun opp på jobb hver dag klokka 08 (skomakerforretningen åpner klokka 09) og går igjen klokka 15. Lørdagene unner hun seg å gå hjem klokka 13.

– Ikke fristet til å nyte en pensjonisttilværelse?

– Nei, for dette er kosearbeid. Så lenge man trives og er frisk, så skal jeg holde på.

Ikke Gule Sider

Da Marit måtte ut av Basarene-bygningen så fikk hun for fire år siden flytte inn hos salmaker Reidar Saxrud.

– Båter biler, væsker og sekker. Og alterringer. Det er aldri to jobber som er like, sier Saxrud, som ble salmaker først for 16 år siden.

Da ble pensjonist, etter et langt yrkesliv innen Forsvaret og restaurantbransjen, og ville lære seg noe nytt.

– Hva liker du best å gjøre?

– Formsying av bilseter, MC-seter og sånt, og båtkalesjer. I det hele tatt å trekke opp større ting er moro, sier Reidar, og viser fram et sete på en snøscooter som er hans nye prosjekt.

– Sånne jobber liker jeg!

En over 100 år gammel stol er nettopp blitt levert inn og skal polstres og påmonteres nytt lærsete.

– Jeg har aldri hatt behov for å annonsere og står ikke engang på Gule Sider. Jobbene har bare kommet, fra Hamar, Gjøvik, Trysil, Næroset, Rena ... Snakket blant folk er den billigste reklamen.

Reidar er blitt 82 år, og har i likhet med Marit ingen planer om å trappe ned.

– Så lenge jeg står opp selv om morgenen, så er det greieste å drive her nede i kjelleren.

Artikkeltags