Skogfinner og sørsamisk kultur i Kunstbanken

FOTOGRAF: Terje Abusdal ha dratt inn et tre i tillegg til sine 19 fotografier i utstillingen "Slash & Burn".

FOTOGRAF: Terje Abusdal ha dratt inn et tre i tillegg til sine 19 fotografier i utstillingen "Slash & Burn". Foto:

I sommer skal Kunstbanken vekke nysgjerrighet for sørsamiske og skogfinske kulturer.

DEL

Begge kulturene er representert i Innlandet, og to kunstnere har fått ta over sommerens utstillingsprogram.

Det dreier seg om Terje Abusdal, som bidrar med foto og eldre skogfinske gjenstander i utstillingen «Slash & Burn», og Sissel Mutale Berghs «Dalvedh», hvor det blir både videoessay, foto, tegning og skulptur.

– Vi har måttet gjøre endringer på utstillingsprogrammet på grunn av koronaviruset. Den planlagte sommerutstillingen med Mathias Masarati Nordby utsettes til mars 2021, opplyser Kunstbankens direktør, Ingrid Blekastad.

Finnskog-kunst

Da avisen er innom er de to kunstnerne i ferd med å rigge opp utstillingen, som åpner lørdag.

Abusdal har vært inne i skogen i Hamar og hentet seg en stor buske som er spent som ei bue inne i utstillingslokalene:

– Et magisk tre som man går under. Det skal vises en gammel NRK-film som heter «Finnskog og trollskap». Det er den 56 år gamle filmen om Finnskogens siste vandrer, Nitahå-Jussi. Han viser et tre som er toppfestet i jorden. Når man går under treet så presses det onde ut av kroppen. Det spiller på den sjamanistiske kulturforståelsen til skogfinnene når de kom på 1600-tallet, forklarer kunstneren.

Og kanskje en renselse for de som velger å komme på utstillingen.

Ellers blir det fotografier.

Fotoserien «Slash & Burn» har fått bred medieomtale og har vakt stor interesse og oppmerksomhet internasjonalt. Høsten 2019 ble et utvalg av bilder med til festivalen «Les boreales» i Caen i Frankrike.

Abusdal har vunnet både Leica Oskar Barnack Award (Tyskland) og Nordic Dummy Award (Fotogalleriet, Norge) for sitt fotoprosjekt. Han har også gitt ut en prisbelønt bok om prosjektet.

I Hamar er 19 bilder fra prosjektet hengt opp.

RØYK OG ILD: Terje Abudal bruker visuelle effekter i sine bilder fra Finnskogen.

RØYK OG ILD: Terje Abudal bruker visuelle effekter i sine bilder fra Finnskogen. Foto:

– Hvordan tenker du når du tar bilder?

– Jeg er interessert i historie, og i dette tilfellet dreier det seg om skogfinnene. Det begynte som et rent dokumentarprosjekt om skogfinnene i dag. Men etterhvert så ble det mye mer bak historien enn det jeg klarte å formidle med rene dokumentarfotografier. Så jeg begynte å ta i bruk virkemidler. Det er særlig røyk og ild som går igjen.

Abusdal tar utgangspunkt i den skogfinske naturforståelsen og spesielt de sjamanistiske og mystiske sidene av den.

Skogfinnene drev svedjebruk, hvor de hogg ned og brente skog og sådde deretter i asken, dette heter på engelsk «slash and burn», derav tittelen på hans utstilling.

– Det er ikke et forsøk på å beskrive hvordan Finnskogen er i dag. Bildene er eventyraktige, og en slags kunstnerisk beskrivelse, sier Abusdal.

Undertrykket minoritetskultur

I et annet rom er Sissel Mutale Bergh i ferd med å henge opp sin utstilling. Hun er bildekunstner med sørsamisk bakgrunn, bosatt i Trondheim. Hun har også studert i Durban i Sør-Afrika og vært bosatt i Zambia.

I Kunstbanken viser hun «Dalvedh» som består av et videoessay, tegninger, foto og skulptur.

– Det er et sørsamisk verb som betyr å komme til syne igjen etter å ha vært lenge borte, forklarer Bergh.

Hun kaller uttrykket sitt for forskningskunst, hvor hun tar i bruk mange forskjellige objekter.

Den halvtimes lange videoen, som vises i et rom inne i Kunstbanken, er et samarbeid mellom Frode Fjellheim og Bergh, hvor Fjellheim har ansvar for lydsporene.

Det er en sterk og til dels smertefull dokumentar om den sørsamiske kulturen.

«Dalvedh» betyr altså noe som har vært borte eller gjemt kommer til syne, og det er kunnskapen om den sørsamiske kulturen som har vært skjult for oss etter at den norske nasjonalstaten besluttet å undertrykke minoritetskulturene på slutten av 1800-tallet, sier kunstneren.

Videoen er komponert i et rytmisk forløp hvor sekvensene er dels overlappende, dels parallelle.

Bergh vever forskjellige historiske tekster, arkivalier, bilder og vitnesbyrd sammen til en fortelling.

Filmen viser også at motstanden mot å anerkjenne sporene av samiske boplasser, stedsnavn og språk i Sør-Norge langt fra er et overstått kapittel.

SAMEKUNST: Sissel Mutale Bergh har søkelys på sørsamisk kultur i sin del av utstillingen.

SAMEKUNST: Sissel Mutale Bergh har søkelys på sørsamisk kultur i sin del av utstillingen. Foto:

Så hvor kommer dette engasjementet fra?

– Jeg kommer fra et sørsamisk område, og deler av min slekt har vært samer en gang i tiden. Mitt engasjement startet med å oppdage hvor mye av dette som er blitt borte, og jeg ville finne ut hva som var grunnen til at dette skjedde, sier Bergh.

Foruten filmen bidrar hun med en skulptur og to tegninger.

Den ene basert på et klageskriv.

Tegningen omhandler familien Nursfjell og hvordan de ble fordrevet fra Namos på begynnelsen av 1900-tallet.

Vi får se ei tegning som Jakob Nursfjell laget for å vise hvor han hadde sine eiendommer.

Utstillingene blir stående i hele sommer.

Artikkeltags