Hamars SFO i norgestoppen

POPULÆRT: – Vi er tilretteleggere for aktivitet, men barna må også få lov til å velge litt selv. For barn trenger å få bestemme over tiden sin selv. Det er også en del av å bli voksne, sier Inger Lise Øien på Prestrud SFO.

POPULÆRT: – Vi er tilretteleggere for aktivitet, men barna må også få lov til å velge litt selv. For barn trenger å få bestemme over tiden sin selv. Det er også en del av å bli voksne, sier Inger Lise Øien på Prestrud SFO. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Hamar er i topp når det gjelder bruk av SFO. Nå er den populære ordningen 25 år.

DEL

– SFO er morsomt! sier barna på Prestrud SFO.

1.044 barn benytter seg av skolefritidsordningene i Hamar, og neste fredag skal barn og ansatte markere 25 år med SFO i Hamar i et stort arrangement i Ankerskogen.

Der blir det bursdagssang, kakespising, aktiviteter og tale ved ordføreren.

– Trygg arena

På Prestrud skole har man den største SFO-ordningen i Hamar kommune. Der gleder barn og voksne seg til bursdagsfeiringen:

– Selvfølgelig skal vi feire. SFO er viktig. Det er en trygg og god arena, hvor man skal få være med vennene sine og samtidig lære, sier Inger Lise Øien på Prestrud SFO.

Kollega Roger Andersen har vært med siden starten. Han mener SFO har forandret seg. Mye.

– Her på Prestrud var vi tidlig ute. På slutten av 70-tallet etablerte man på noe som het fritidshjem, som etter hvert også spredde seg til andre skoler. SFO-begrepet kom inn først i 1991, og i starten var vi tre voksne på 18 barn. Vi satt med store bunker med søkere og så på hvordan hverdagen til foreldrene var. Det var en streng utsilingsprosess der færre enn halvparten som søkte fikk plass, erindrer Andersen.

– Du kan si at all leken som foregikk på gata på 70- og 80-tallet ble tatt inn i SFO.

I 1994 hadde tallet SFO-barn økt til 40. Da tenkte man at grensa var nådd. Men da ble det bestemt at alle barn skulle ha rett til SFO-plass.

– Da fikk vi en dramatisk økning i søkere og måtte flytte til utvidede lokaler. Og vi har vel satt rekord i inntak nesten hvert eneste år. De siste fem-seks årene har det vært over 200 barn inne i ordningen, og nå har vi 215 barn, fra 5–10 år, inne på ordningen.

– Hva har forandret seg på 25 år?

– Da jeg startet opp var jobbinstruksen min at SFO var barns fritid, og det skulle være mest likt det som skjedde i hjemmet. «Roger, du kan lese avisa og drikke kaffe når du er på jobb. Det er lov, for dette er barns fritid og SFO skal være hjemmelikt», ble det sagt. Nå er SFO blitt «læringsarena to» og ordningen har fått et mye mer pedagogisk innhold, selv om vi fortsatt forvalter barnas fritid. Det er fortsatt mye lek, men vi tillegger leken og aktiviteten et læringsaspekt, uten at barna tenker over det.

Med mye stillesitting blant barna etter at de har kommet hjem, har man på Prestrud lagt vekk data og sosiale medier og fokusert på allsidig aktivitet.

Mot heldagsskole?

– Hvordan tror du SFO ser ut om ti år?

– Vanskelig å si. SFO var i starten den stygge andungen man ikke ville vite av, men ordningen har klort seg fast og blitt en svært viktig del av norsk skole. Det heller vel til at vi går mot en heldagsskole, der SFO-begrepet gradvis blir borte men likevel eksisterer som en viktig del av hverdagen for foreldre og barn.

Artikkeltags