Slik vil Busterud at Hamar tar jernbanesaken videre

Jernbanevalget er tatt. Nå vil ordfører Einar Busterud at Hamar presser på for å unngå forsinkelser.

DEL

Etter en lang debatt og en jevn stemmerunde ble det 21–18 for østlig trasé. Dermed var årevis med intens debatt om hvor jernbanesporet i Hamar skal gå avsluttet. En debatt som har skapt et rasende klima i avisspalter og i sosiale medier, og sågar har splittet familier.

- Det har jo vært mye engasjement i Hamar til alle tider, i senere tid rundt kulturhuset, strandsonen og Koigen, men dette er den desidert største diskusjonen jeg har vært borte i. Dette tar kaka, for det har vært et voldsomt engasjement hele veien, sier ordfører Einar Busterud.

– Ble du overrasket over at det skulle bli et så høyt trøkk i debatten?

– Jeg er litt overrasket over at det ble såpass harde og steile fronter, men forventet også en viss temperatur. For jernbanespor gjennom en by eller ikke er et tiltak så stort at det blir en masse konsekvenser for folk og skaper ringvirkninger for byen som man knapt aner.

– Hvordan har prosessen vært i ditt hode disse åtte årene? Hva startet du å mene rundt dobbeltsporet?

– Da man begynte å snakke om dobbeltsporet igjen for 12–14 år siden, så tenkte jeg at «jernbanen må jo gå der den går». Men jo mer jeg satte meg inn i saken så oppdaget jeg en gylden sjanse for å gjøre opp igjen for et feiltak som ble gjort da jernbanen ble lagt i Hamar i 1880.

– Jeg valgte øst.

– Når kom den beslutningen?

– Det ble veldig aktualisert med valget 2015. Da studerte vi hva ville dobbeltsporet medføre, og da kom den bastante beslutningen om øst. Men det er jo en diskusjon med mange sider, for- og motargumenter. Så jeg har forståelse for at det finnes ulike holdninger. Men hvis man ser befolkningen under ett så har de fleste tatt den vandringen som jeg har tatt. Fra et flertall for vest til et flertall for øst. Mange har fått opp øynene for hvor viktig Mjøsa og utviklingen av strandsonen er for Hamar.

– Hva tenker du om skuffelsen som vest-tilhengerne kanskje nå føler?

– Sånn er det jo. Noen saker vinner man, og noen vinner man ikke. Man skal jo fortsette å bo i samme by. Jeg håper at diskusjonen heretter blir hvordan vi kommer oss videre i jernbanesaken på en konstruktiv måte.

– Hva er egentlig muligheten for at østalternativet blir realisert, når Bane NOR har gått så klart inn for vesttraseen?

– Det er jo et spørsmål uavhengig av trasévalget, for til syvende og sist handler det om penger. Når kommer det penger til å bygge gjennom Hamar? Og hvor mye? Det spørsmålet er like vanskelig å besvare enten man hadde valgt vest eller øst.

– Det jeg er opptatt av er at det ikke går for lang tid. At man får løsninger fram til man starter byggingen Hamar slik at de som bruker toget får det bedre, i form av skysstasjon og underganger og så videre. Og at vi får til byutvikling på det området som jernbanen ikke bruker. Vi må få til en bru på Espern som gjør at vi får tilgang til det området. En får ikke gjort noe før en får denne brua på plass, som vil være «boksåpneren» for denne delen av Hamar.

– Sett i lys av vedtaket i kommunestyret: Når kan vi begynne å gjøre noe med strandsonen vår, som alle venter på?

– Vi er hele tiden ute etter å gjøre vedtak som gjør at man for eksempel kan gjøre noe med Åttemetersplanet, som i dag ligger som en asfaltørken mot Mjøsa. Vi skal så smått begynne med området allerede i år, med å ta ned murkanten og bygge trebrygger som folk kan sitte på.

– I løpet av høsten er trasévalget klart, for da har vi vært innom meglingen. Da bør vi kunne ha forutsigbarhet til å kunne gå videre med å utvikle strandsonen.

– Åpnet vedtaket muligheten for å få et nytt sykehus til byen?

– Ja, men det hadde også et vestvedtak gjort. Et sykehus er noe som hele tiden vil ligge i kulissene her.

– Når er det vi får oppleve dobbeltspor i Hamar?

– Det er avhengig av om du stoler på ønskelisten til politikerne eller om du stoler på det jernbanen sier er det sannsynlige tidsforløpet. For det er enorme investeringer som går med til InterCity, og det er jo overskridelser stadig vekk. Bare i løpet av de siste seks årene har spørsmålet om utsettelse av strekningen vært oppe fire ganger.

– Jeg er redd for at vi ikke har opplevd den siste forsinkelsen.

Artikkeltags