Nå har det virkelig løsnet for Per Hofmo (85)

Best: Ingen av HIL-veteranene er datostemplet «best før», de blir bare bedre. Fra venstre, Alexander Mills, Terje Benjaminsen, Knut Måløy, Kjell Petter Ellingsbø, Tor Bøhleng, Jardar Strand, Johan Kvæken og Ragnar Jensen. Foran Per Hofmo. Alle foto: Håvard Lillebo

Best: Ingen av HIL-veteranene er datostemplet «best før», de blir bare bedre. Fra venstre, Alexander Mills, Terje Benjaminsen, Knut Måløy, Kjell Petter Ellingsbø, Tor Bøhleng, Jardar Strand, Johan Kvæken og Ragnar Jensen. Foran Per Hofmo. Alle foto: Håvard Lillebo

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Per Hofmo (85) var en av landets beste svømmere i 1946, men han har nok aldri vært mer lovende enn han er nå.

DEL

Latteren siter løst når Veteransvømmerne i HIL trener i Ankerskogen, og de har også det til felles, at datostemplinga «best før» ikke finnes på noen av dem, de blir stadig bare bedre og mer lovende. Den eldste og mest lovende av dem alle, 85 år gamle Per Hofmo, ble i Arbeiderbladet i desember 1946 beskrevet som «norsk svømmesports mest lovende guttesvømmer».

- Men året etter la du opp?

– Ja, jeg gjorde det, fordi jeg ikke likte å bli gjenkjent av folk på gata. Skrekken for å bli gjenkjent satt i meg fra de første krigsårene, forteller Per.

Motstandsmann

Per Hofmo, for øvrig fetteren til lyrikeren Gunvor Hofmo, er født og oppvokst i Oslo. Faren Ola Hofmo var journalist og motstandsmann.

– Far var med og ga ut illegale aviser. Da tyskerne fikk mistanke om hva han var med på, måtte far gå i dekning, i 1941. Ofte var det min jobb å sjekke om kysten var klar når far kom og gikk hjemme hos oss. Var det trygt, signaliserte jeg til mor, som tok blomsten vekk fra vinduet, det var klarsignalet til far. En dag ble han tatt, og etter hvert sendt til Tyskland og dødsleiren Gusen 2, hvor far døde i januar 1945, forteller Per. Sammen med mor og søster flyktet han til Sverige i 1942, hvor Per samme år stiftet fotballklubben IF Brommapojkarna. IF Brommapojkarna hadde i 2012, ifølge Wikipedia, 265 lag i ligaen, 4000 aktive spillere og mer enn 600 frivillige ledere.

Idrettsglede

Etter krigen, og etter at han la konkurransesvømmingen på hylla, fortsatte Per å trene. Han drev med friidrett og fotball, tok seg også inn på landslaget i vannpolo og har vært trener, oppmann og leder for fotballaget Soon Idrettsforening. Yrkesmessig ble det utdannelse som elektriker og elektroingeniør, med pedagogikk og psykologi attåt.

– Jeg jobbet i 30 år i den videregående skolen, forteller Per, som i 2005 flyttet til Hamar. Han takker tilfeldighetene og Terje Benjaminsen for at han har det livet han har i dag.

– Terje spurte meg en dag vi møttes i Ankerskogen, om jeg ville være med og trene sammen med veterangjengen i HIL. Kona mi døde for sju år siden. Denne gjengen her har betydd så uendelig mye for meg, sier Per.

– Per er muntrasjonsrådet vårt, alltid positiv og blid, en strålende kar, sier Tor Bøhleng.

– Det er aldri for sent å begynne og trene, sier Per.

– Og aldri for sent å bli verdensmester?

– Nei da, det er aldri for sent, sier Per, og ler. Hvor mange NM, EM og VM-medaljer han og Masters-gjengen i HIL har tatt de siste årene, det vet han ikke, men vi snakker om bøtter og spann. Sjøl trener han nå mer målbevisst enn noen gang.

– Vi veterangutta trener sammen tre ganger i uka. I tillegg går jeg to ganger i uka og trener styrke i treningssenteret her i Anker'n, forteller Per. Han har også hatt helsemessige utfordringer, blant annet to kreftoperasjoner.

– Er du i god form, takler du også sykdom bedre. Eget bryggeri, som vi Mastersgutta har, hos Johan Kvæken på Kvæken gård, er heller ikke å forakte. Jeg har nå status som «korker». Å investere i glede er så viktig hvis du vil ha et godt liv, sier Per Hofmo, og ler.

Artikkeltags