MOT MÅL: Ultraløper og utflyttet stangesokning Arne Martinus Lindstad har bare 60 meter igjen til mål etter å ha løpet 90 kilometer i Gåsbu-terrenget.

MOT MÅL: Ultraløper og utflyttet stangesokning Arne Martinus Lindstad har bare 60 meter igjen til mål etter å ha løpet 90 kilometer i Gåsbu-terrenget. Foto:

Alene i mål etter 90 kilometer

Å løpe 90 kilometer i tøft terreng? – Fryktelig, fryktelig tungt! sier Arne Martinus Lindstad; den eneste som kom i mål under første Bèrghem Ultraløp på Gåsbu.
Jo E. Brenden
Publisert
DEL
Å løpe 90 kilometer i tøft terreng? – Fryktelig, fryktelig tungt! sier Arne Martinus Lindstad; den eneste som kom i mål under første Bèrghem Ultraløp på Gåsbu.

Klokka 08.00 på morgenen. Tre løpere står på start i historiens første ultraløp på Gåsbu: Den italienske Gåsbu-bomvokteren og initiativtakeren Fulvio Økendal, IKEA Ringsakers varehussjef Jens Listrup og utflyttet stangesokning og medlem av Romerike Ultraløperklubb, Arne Martinus Lindstad.

Dette er faktisk en måte å slappe av for meg. Og kall det gjerne min 40-årskrise

Arne Martinus Lindstad

Kvalme og feber

– Man må være forberedt på smerter, sier Øksendal i forkant av løpet.

Starten går. Det skal løpes seks runder på 15 kilometer. Gåsbubakken, Yksenåsen, Måsætra, Stenfjellhytta, Appelsinhaugen, Lageråvisla, Naturstien og tilbake til Gåsbubakken.

Etter første runde kommer de tre samlet til matstasjonen som er rigget opp på brua over bekken nedenfor bomstasjonen. Den første runden går unna på 1 time, 42 minutter og 25 sekunder.

En ny runde på 15 kilometer. Arne Martinus har skaffet seg et solid forsprang på Fulvio og Jens.

Ved tredje passering (45 kilometer) har Arne Martinus skaffet seg en times forsprang på IKEA-sjefen. Bomvokteren ligger et stykke etter på tredjeplass.

Men nå begynner det å skje ting. Listrup velger å bryte halvveis i løpet. Han oppdaget smerter i akillesen allerede etter 45 minutters løp. Smertene har bare blitt verre for hver kilometer og Listrup tar ikke sjansen på at løpet skal bli enda mer smertefullt og at det skal oppstå skader.

Nå er det bare to løpere igjen ute på vidda.

Etter 60 kilometer er det slutt for Fulvio også.

SKUFFET: Fulvio Øksendal måtte konstatere at han ikke klarte å gjennomføre sitt eget ultraløp.

SKUFFET: Fulvio Øksendal måtte konstatere at han ikke klarte å gjennomføre sitt eget ultraløp. Foto:


– Jeg er ikke helt i form. Kvalm, vondt i hodet og feber. Dette går bare ikke, sier en tydelig skuffet og fortvilet Fulvio.

Å bryte i sitt eget arrangement, hjertebarnet Bèrghem Ultraløp, er en nedtur.

Dermed er det bare hardhausen Arne Martinus igjen. Skal historiens første ultraløp i Gåsbu ende med at ingen fullfører?

10.000 kalorier

– Han kommer ikke til å gi seg. Som løper er han helt rå! beroliger Linda Øksendal.

Hun har hjulpet til med bevertning og forpleining for løperne sammen med Fulvios søster og hennes kjæreste.

Å få i seg nok kalorier kan være en utfordring, for i løpet av 90 kilometer forbrenner kroppen rundt 10.000 kalorier. På bordet står sportsdrikke, cola, kaffe, kake, bananer, potetgull og Fulvios hjemmebakte focaccia-brød.

Klokka er blitt 19.17 og sola er på vei ned bak åsen da Arne Martinus kommer løpende mot mål. De siste tre 15-kilometersrundene har han løpt helt alene. Utslitt krysser han mållinjen på tiden 11.17.50.

– Veldig fint, nydelig utsikt og fryktelig, fryktelig tungt, sier Arne Martinus mens han forsøker å få igjen pusten.

– Dette er mitt femte ultraløp i år og jeg rangerer det som det tøffeste på grunn av terrenget og på grunn av lengden på løpet.

Alle løp over maratondistansen 42,195 kilometer kan klassifiseres som ultraløp. Fra før av har han løpt EcoTrail i Oslo (80 kilometer), Kickmaster Ultra i Drammen (50 kilometer), Røyse Ultra (8 løp på en mil på 22 timer) og Romeriksåsen på langs (50 kilometer i terreng), arrangert av hans egen klubb.

Gåsbu-løpet er det desidert lengste.

Ansiktet vrir seg i smerter mens han setter seg ned på en benk på brua. Krampene kommer og går.

– Du har løpt i over 11 timer. Hvordan er det?

– Det er en god arbeidsdag, med overtidstid, sier Arne Martinus og smiler.

– I dag gikk det ikke fort. Jeg passet på å gå en del på de siste tre rundene, for man får veldig vondt i føtter, legger og muskulatur. Og i hodet, av og til, for det handler mye om det mentale og om å disponere kreftene sine. Passe på at man ikke løper for fort, for man vet at det blir tungt på slutten – uansett.

MATSTASJONEN: På brua på Gåsbu hadde man rigget opp matstasjon.

MATSTASJONEN: På brua på Gåsbu hadde man rigget opp matstasjon. Foto:

Sprek bibliotekar

Løpertrenden har ført til at mange melder seg på tikilometersløp, halvmaratons og maratons. 26.500 løp Oslo Maraton i fjor. Men bare de færreste blir ultraløpere og kaster seg ut i endeløse løp for å få en T-skjorte.

– Hvem er det som blir ultraløpere?

– En gjeng surrehuer som er litt gale i hodet. En må like å bruke kroppen, like å bli sliten og teste ut hvordan legemet fungerer. Dette er faktisk en måte å slappe av for meg. Og kall det gjerne min 40-årskrise, sier Arne Martinus, som har bodd i Oslo siden han flyttet fra Stange i 1992.

Han er skilt, har to barn og jobber som forskningsbibliotekar med søkelys på språkteknologi ved Nasjonalbiblioteket.

Linda Øksendal bryter inn:

– Du må få med deg planene vi har for neste år! Da skal vi legge løpet litt senere for å få med oss flere fra ultraløpermiljøet, lage to løpstraseer på 45 og 90 kilometer og introdusere et familieløp og døpe det hele om til Bèrghem Jaktløp.

– Jaktløp?

– Ja, vi sender ut løperne på de forskjellige distansene som «harer». Etter en stund starter «jegerne». Nås man igjen av en jeger så får man likevel notert løpet som fullført og får T-skjorte, men klarer man å løpe i mål uten å møte en «jeger» så blir det mer premiering og heder og ære. Dette skal bli stort!

I MÅL: – Hva synes du om løypa mi? sier Fulvio Øksendal (høyre) til Arne Martinus Lindstad som nettopp er kommet i mål.

I MÅL: – Hva synes du om løypa mi? sier Fulvio Øksendal (høyre) til Arne Martinus Lindstad som nettopp er kommet i mål. Foto:

Fulvio kommer bort Arne Martinus for å gratulere:

– Jeg er imponert over at du klarte løypa mi! Kommer du igjen neste år?

– Jeg regner med at jeg kommer til å ville meg selv så vondt igjen.

Artikkeltags