At 7.109 samler seg til en egentlig ganske så ubetydelig seriekamp i ishockey er unikt og forteller noe om idrettsinteressen i byen.

Det er nå ventet opp mot dette antallet når Stavanger Oilers kommer til «fjøset» torsdag kveld.

En kamp som minner om en tidlig seriefinale, og som tross alt har flere kamper i kampen enn romjulskampen mot isdanserne fra Oslo øst.

Folket er sultefôra på å se god idrett – for vi har på ingen måte vært bortskjemte med akkurat det i Hamar de åtte-ti siste årene.

Håndballjentene i Storhamar tiltrekker seg sin menighet i gymsalen på Presterud – opp mot 500 i snitt. Berg og dalbane-tilværelsen til HamKam har naturlig nok gjort sitt til at tilskuerne har flyktet fra Briskeby, men HamKam samlet i sin tid drøyt 5.000 personer i snitt på gamle Briskeby da de kjempe i toppen av norsk fotball midt på 2000-tallet, og Dragons har sitt grunnfjell med drøyt 2000 besøkende på hver hjemmekamp de siste årene.

Virkeligheten er såre enkel. Prestasjoner styrer interessen.

Dragons har levd et liv midt på tabellen siden NM-tittelen i 2008, så når laget igjen presterer som et topplag så eksploderer interessen i idrettsbyen.

Gode idrettsprestasjoner gjør noe med folk. Det gjør noe med humør.

Det påvirker følelser. Det gir stolthet og det skaper identitet.

Og akkurat nå er det fryktelig mange som er glade, føler seg litt ekstra glade, er stoltere enn de pleier og ønsker å identifisere seg med iskjemperne fra Hamar vest.

Derfor strømmer publikum nå også til Hamar OL-Amfi.

Storhamar Dragons har nå et viktig ansvar med å forvalte interessen.

De er allerede ute med salg av sesongkort for neste år og drømmer om 1.000 solgte når pucken droppes for sesongen 2015/2016. Et viktig økonomisk initiativ som gjør at klubben kan ha forutsigbarhet i økonomien.

I Hamar-idretten er det tradisjonelt brukt for mange penger klubben ikke har hatt. Nå er det tæring etter næring, og Storhamar Dragons viser at det går an.

Lykke til mot Stavanger Oilers!