Jo E. Brenden

Suleymans kamp mot tabuene

– Å snakke om psykiske lidelser blant afghanere er et stort tabu. Derfor vil jeg fortelle min historie, sier Suleyman Nazari, som er bosatt i Ottestad.
Publisert

– Når jeg er nede så vil jeg ikke ha kontakt med noen andre. Under oppturene så tenker jeg at jeg er en gud eller en profet, og at jeg en dag kommer til å styre verden, sier Suleyman Nazari.

Familie og afghanske venner gir meg rådet: Du må ikke snakke om dette! Du må holde dette for deg selv

Suleyman Nazari

Ut av skolen

Han beskriver en hverdag med sin lidelse. 30-åringen fra Ottestad er diagnostisert med bipolar lidelse. Diagnosen brukes på folk med store svingninger i humøret. Det er ofte korte avstander mellom dyp depresjon og aktiv, utagerende væremåte.

Mange nordmenn har denne diagnosen, men for 30-åringen fra Afghanistan er det å ha en psykisk lidelse en ekstra belastning, på grunn av at det blant innvandrere er et tema som er svært vanskelig å snakke om.

De få som prøver seg å være åpne, kan bli møtt med sanksjoner fra sitt eget miljø.

– Familie og afghanske venner gir meg rådet: «Du må ikke snakke om dette! Du må holde dette for deg selv». Men folk ser jo hvordan jeg har det når jeg er på mine opp- og nedturer. Dessverre så trekker mange seg unna og snakker ikke med meg. Jeg blir ensom og kan oppleve baksnakking.

Suleyman mener effekten av at han står fram og forteller sin historie, kan føre til at flere innvandrere aksepterer psykiske lidelser.

– Mange som er kommet til Norge har psykiske lidelser på grunn av hva de har opplevd i hjemlandet. Men på grunn av uvitenhet og normer blir dette et enormt tabu.

TUNGE DAGER: – Under nedturene kan jeg isolere meg, sier Suleyman Nazari.

TUNGE DAGER: – Under nedturene kan jeg isolere meg, sier Suleyman Nazari. Foto:

Suleyman kom til Norge i slutten av 2004, på flukt fra krigen i Afghanistan.

– Å komme hit som 16-åring, alene etter å ha opplevd all urettferdighet, og samtidig komme opp i situasjoner med kjærlighetssorg og andre ting man opplever som ungdom, førte til at jeg gikk inn i en depresjon. Etter bare et halvt år i norsk skole slet jeg med en masse rare tanker i hodet, og måtte avbryte skolegangen. Da fikk jeg dårlig samvittighet, for jeg hadde kommet til dette landet som ga meg alt og jeg klarte ikke å bruke disse mulighetene til noe nyttig for meg selv, forteller Suleyman.

Likevel ville han raskest mulig bli en del av det norske samfunnet:

– Jeg gikk rett på biblioteket. Den første boka jeg lånte var en tykk bok om norsk historie. Den leste jeg fra perm til perm.

Siden da har han lest alt han har kommet over.

– Selv om jeg har denne lidelsen, så føler jeg at jeg kan være en ressurs for andre.

Vil bli rådgiver

Nå har han ingen jobb. Han går heller ikke på skole. Dagene blir lange.

– Å være uføretrygdet er en nedtur, men jeg er politisk engasjert og er blitt medlem av Sosialistisk Venstreparti.

RESSURS: – Jeg håper at jeg en dag vil få meg en jobb og være til nytte, sier Suleyman.

RESSURS: – Jeg håper at jeg en dag vil få meg en jobb og være til nytte, sier Suleyman. Foto:

– Drømmen er en dag å kunne være såpass frisk at jeg kan ta meg en jobb. Gjerne som en rådgiver for kommunen for å hjelpe andre flyktninger og innvandrere som kommer til Hamar, sier Suleyman.

– Men den kortsiktige drømmen er å få møte Haakon og Mette Marit. De er mine største idoler på grunn av hvem de er. Mette-Marit er størst av alle.

– Å komme fra vanlige kår og bli hele landets prinsesse er en historie som fascinerer meg.

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en samlebetegnelse på psykiske helseplager hvor kraftige variasjoner i oppførsel og humør er noen av kjennetegnene. En som har en bipolar lidelse kan ha store svingninger, og tilstanden pendler mellom dyp depresjon og passivitet til oppstemthet og en svært aktiv væremåte - også kalt mani. Mange lever godt med en bipolar lidelse med rett behandling og egen innsats.

Kilde: Psykiskhelse.no

Artikkeltags