– Et helt annerledes kart om 30 nye år

SIKRER VEGENE: Rolf Sevendal jobber med trafikksikkerhet hos Statens vegvesen. Foto: Jan Morten Frengstad

SIKRER VEGENE: Rolf Sevendal jobber med trafikksikkerhet hos Statens vegvesen. Foto: Jan Morten Frengstad

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Det ulykkeskartet som presenters vil se veldig annerledes ut i 2044, for de ulykkene som har vært er tatt på alvor, sier Rolf Sevendal.

DEL

Sevendal er sjefingeniør og trafikksikkerhetsansvarlig i Statens vegvesen.
Han er tydelig på at ulykker som har skjedd før 2005 ikke er spesielt vesentlige for vegvesenet i dag.

– Alle disse ulykkene som presenteres i dette kartet er tatt på alvor. Det har blant annet ført til at det i Hamar er gjort en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten, sier han.

Ser på fire-fem siste år

Han peker på at det for eksempel i Hamar mest ulykkesutsatte kryss (se hovedsak) er gjort vesentlige endringer med sikt, fart og vikeplikt, som igjen har ført til færre ulykker på akkurat dette punktet.

– Dette punktet er i så måte ikke unikt, for det er flere ulykkesutsatte strekninger og punkter vi har utbedret de siste ti årene spesielt, sier han og fortsetter.

– For oss er det derfor mye mer interessant å se på trendene de siste fire-fem årene.

– Hvordan vil du da karakterisere Hamar som trafikkby?

– Jeg ser på Hamar som en ganske så trafikksikker by. Det er en by med mye trafikk, spesielt på enkelte strekninger, men ulykkesfrekvensen er lav sammenliknet med andre byer, sier Sevendal.

Kjenner Hamar godt

Han drev selv trafikkskole i Hamar på 80-tallet og kjenner godt til hvordan byens trafikkstruktur har utviklet seg.

– Hamar er den største byen i fylket, og byen nyter kanskje godt av at Statens vegvesen har vært lokalisert i Hamar i alle år, sier han.

Tydelig totalbilde

Rolf Sevendal snakker om hvor komplekst trafikksikkerhet kan være.

– Vi kan gjøre en masse grep, og vi kan gjøre mye med fart, forkjørsregulering, sikt og vegstandard. Likevel er det mennesker og individer som sitter bak rattet, så ting blir aldri 100 prosent sikkert, erkjenner han.

De totale trafikkskadetallene for Hedmark viser en klar nedgang.

I 2002 ble 669 drept eller på en eller annen måte skadet i trafikken, mens i 2014 var tallet nede på 279 skadde eller drepte. I 2002 omkom 30 personer på Hedmark-vegene, mens tallet sank til 10 i 2014.

– Totalbildet er tydelig. På disse årene er antallet skadde og drepte i Hedmark-trafikken halvert. Det er på linje med tendensen ellers i Norge, og skyldes i hovedsak bedre vegstandard og bedre bilteknologi, sier sjefingeniøren.

Artikkeltags