Gå til sidens hovedinnhold

– Vi har fått erfare hvor skjørt livet er

Artikkelen er over 6 år gammel

– Noen laster 18-åringen som kjørte. Det er så urettferdig. Han har mistet tre nære venner og trenger all støtte han kan få.

På jenterommet sitter en trio i senga. Men der skravla og latteren før bølget fram og tilbake, er samtalen nå dempet. Sjøl mobilene ligger i ro. For hun som alltid sprudlet og lo og pepret de andre med snapmeldinger er borte.

BAKGRUNN: Tre personer bekreftet omkommet etter ulykken på riksveg 25 i Hernes

Litt over ei uke er gått siden den skjebnesvangre kvelden da alt gikk galt. Fire ungdommer i en bil kjørte på en elg og kolliderte deretter med et tre. Oda Aurora Knappe Løkting (18) fra Elverum og Lars Erik Otnes Sagvold (19) fra Rendalen omkom momentant, mens Charlotte Pedersen Danielsen (16) fra Elverum og en 18-åring fra Hamar ble sendt til Ullevål sykehus.

Helt uvirkelig

Natta før overnattet Charlotte hos bestevenninnen Ida Berg (21) som utallige ganger før. Lørdag 11. juli skulle de to grille hos Charlotte, sammen med de to andre bestevenninnene Vilde Wilhelmsen (16) og Thea Nyland Tamburstuen (15). Sommeren var fylt av planer. Som aldri skulle bli oppfylt.

– Vi møttes på kvelden torsdag, men jeg skulle på jobb fredag, så jeg dro hjem. Morgenen etterpå fikk jeg beskjed om ulykken. Det var helt uvirkelig, og det er det ennå. Jeg dro rett til Oslo og rakk dit før hun døde. Men sjøl om jeg har sett henne flere ganger, er det umulig å skjønne at hun er borte, sier Ida.

– Hun var jo så levende! Charlotte virkelig elsket livet. Hun var sterk og tøff, og gjorde oss andre trygge, sier Thea.

– Hun sprudlet hele tiden. Det skjedde alltid noe der Charlotte var. Men hun var også den du kunne snakke skikkelig med, som støttet deg hvis det var noe, sier Vilde.

– Vi delte alt. Jeg visste alt om henne, og hun visste alt om meg. Jeg kunne være 100 prosent meg sjøl, og har aldri hatt et så nært forhold til noen andre venner, sier Ida.

LES OGSÅ: Venninner: – De var fantastiske jenter

Trenger støtte

De sitter i senga, slik de pleide å gjøre med Charlotte. Men det er ikke blitt mye søvn de siste døgnene. I stedet har de vært sammen, snakket og grått, hentet fram gode minner og trøstet hverandre. Sjøl om Charlotte var den de sto nærmest, kjente de også Oda Aurora og husker henne som ei tvers igjennom god og hyggelig jente, som alltid passet på dem rundt seg. 18-åringen som kjørte bilen er også Idas bestekompis.

– Jeg synes så synd på ham. Han er en flott og omsorgsfull gutt som bare vil alle godt. Nå tenker mange bare på ham som sjåføren i ulykkesbilen, men han har også mistet tre nære venner. Han trenger all vår støtte. Vi er kjempeglad i ham, sier Ida.

LES OGSÅ: Sjåføren er siktet for uaktsomt drap

Hun har besøkt 18-åringen flere ganger og vet at vennen har hatt noen blytunge dager etter ulykken.

– Det finnes også noen som gjør ting enda verre ved å laste ham. Men han har det jo mer enn vondt nok som det er, sier hun.

– Det som har skjedd, har skjedd. Vi får ikke gjort noe med det. Men de som kommer med negative kommentarer bør tenke på at de også kunne vært på feil sted til feil tid. En ulykke som dette kunne skjedd alle, sier Vilde.

– Ja, det er så urettferdig og unødvendig å gjøre ting enda vanskeligere for ham, legger Thea til.

Gruer seg til skolestart

Ida fingrer med armbåndet som henger rundt venstre hånd. Ved det er tatoveringen av et anker, en tatovering hun og Charlotte tok samtidig i fjor høst, for å vise at de var hverandres anker i livet og at de bestandig skulle være der for hverandre. Mandag tok Ida en ny tatovering. Navnet «Charlotte» og datoen «3. juli 2015».

– På denne måten er hun alltid med meg, sier hun.

LES OGSÅ: Mange deltok i bilkortesje

Blomsterdekorasjonen fra Ida i fredagens bisettelse var et anker, mens et kjede med et anker også fulgte Charlottes kiste. Ida har også fått være med på å plukke ut venninnens favorittmusikk til seremonien.

– Det har vært godt å få ta del i det, samtidig som det er en dag jeg har gruet meg til. Det ble en vanskelig dag i kirka. Men det vil bli mange slike dager framover. Alle opplevelsene uten at Charlotte er med er tunge, sier hun.

– Ja, jeg gruer meg veldig til høsten og den første skoledagen på helse og oppvekst på ELVIS. Charlotte skulle bli ambulansesjåfør og hadde planene klare. Hun pleide å møte meg i døra hver skoledag, sier Vilde.

– Kunne vært oss

De lener seg til hverandre. Men har også opplevd mye støtte fra ungdom rundt seg.

– Det er godt å se alle de gode ordene som deles om de fire som var med i ulykka. Uten vennene mine hadde jeg heller ikke stått på beina i dag, sier Ida.

Vilde og Thea nikker enig. De vet da også godt hvor små marginene er. Og at det like gjerne kunne skjedd dem.

– Den ene kvelden vi ikke var sammen, da skjedde det. Slikt er bare tilfeldigheter. Det er klart at du tenker på det. Ting kan skje, og det fort. Vi unge tror at vi er udødelige, helt til noe skjer. Da får du opp øynene. Før har jeg aldri turt å si ifra om fart i bil, men heretter kommer jeg til å gjøre det, sier Ida.

– Vi har fått erfare hvor skjørt livet er. Ting vi kunne synes var vanskelig før, er egentlig bagateller. Nå handler det om å ta vare på hverandre. Og å leve. For dem som er borte.