Gå til sidens hovedinnhold

Trening ga Wenche et nytt liv: – Jeg ville havnet i rullestol om jeg ikke hadde fått hjelp

Fibromyalgi og Bekhterevs holdt på å ta knekken på Wenche Brein fra Hamar som etter råd fra flere begynte å trene på Actic for nesten fem år siden. Det angrer hun ikke på. Nå trener hun fire dager i uka og kan gjøre ting hun bare kunne drømme opp for noen år siden.

Bekhterevs er en kronisk revmatisk betennelse som rammer ca en prosent av den norske

befolkningen mens det er omtrent tre prosent i Norge som ha fibromyalgi. Wenche Brein har hatt begge deler i mange år og har måtte innfinne seg med at disse to lidelsene langt på veg har vært premissleverandør for hvordan hun har fungert i hverdagen. Opphold på Hernes Institutt gjorde liten forskjell for henne utover at hun fikk understreket viktigheten av å trene. For slikt finnes det mange muligheter i Hamar, men de på Hernes hadde mye fint å si om Actic. Det var også et senter av passe størrelse og med en atmosfære som Wenche kunne like.

– Jeg var rett og slett i elendig forfatning da jeg tok kontakt med Lill, forteller hun.

Måtte starte på scratch

Lill, med etternavn Fosshaug Strandby, er PT på Actic. Hun vil ikke bruke Wenches egne ord om tilstanden hennes, men legger ikke skjul på at det var litt å jobbe med.

– Vi måtte starte med å lære å løfte beina og armene. Hun klarte ikke å komme seg opp igjen hvis hun satt på huk og trengte hjelp med å få beina på plass i apparatene. I begynnelsen var det også for slitsomt for henne med en sammenhengende time, så da delte vi det opp i to halvtimer i uka, forteller Fosshaug Strandby til bifallende nikk fra Brein.

– Blir avhengig

Nå trener Brein fire dager i uka og kan ikke se for seg en tilværelse uten trening. Men å si at det har vært en utelukkende sømløs prosess vil være å tøye sannheten langt. Det vil faktisk være direkte løgn.

– Det har vært mange timer med slit og strev og det har verket overalt i kroppen min. Det har rett og slett vært et hælvete til tider, men av og til må det være litt for vondt for at det skal bli bedre. Sjøl om det kan være smertefullt å trene og at kroppen verker etterpå vet jeg at det på sikt blir verre hvis jeg ikke trener og følelsen av å bruke kroppen og det å mestre noe er så god at jeg takler det som måtte komme etter at jeg har trent. Det er en så god følelse å ha trent at man blir avhengig av det og dette er noe jeg virkelig kan anbefale andre som er i min situasjon, sier hun.


– De har fått meg på beina

At hun nå kan trene funksjonell styrketrening to dager i uka og intervaller på tredemølle de to andre hadde hun lite tro på før hun begynte. Hun satte seg faktisk mål om i det hele tatt kunne jogge igjen.

Nå unnagjør hun ei halv mil på tredemølle på rett i overkant av 32 minutter.

– Actic har virkelig fått meg på beina igjen og jeg tror jeg hadde havnet i rullestol om jeg ikke hadde fått hjelp. De har lært meg mer om hvordan kroppen fungerer enn alle andre spesialister jeg har vært hos og nå er jeg heller ikke så redd for alt mulig lenger, forteller Brein.

Nå føler hun seg trygg og komfortabel med å trene, og det var ingen selvfølge for henne.

– Lill og de andre på Actic har vært med på å ufarliggjøre trening for min del og nå kan jeg faktisk trene noen økter alene. Her er det utrolig godt miljø og jeg blir alltid møtt med et smil av blide og imøtekommende ansatte, sier hun.


Har et hemmelig mål

Nedstengningen av treningssentre mellom mars og juni i fjor kunne ha vært kritisk for Brein, men PTen visste råd.

– Da trente vi utstyrsfri styrketrening på Seaside og løp på Børstad, forteller Fosshaug Strandby.

– Nå kan jeg rett og slett ikke tenke meg en tilværelse uten trening og målet er å holde kroppen vedlike, sier Brein.

– Men vi har også et annet mål vi trener mot, sier PTen lurt.