Gå til sidens hovedinnhold

Hamar over snittet

Slik har valgdeltakelsen vært fra 1995 til 2011:

Artikkelen er over 6 år gammel

Valgdeltakelsen i Hamar har vært forholdsvis høy i løpet av de fem kommunevalgene som har vært avholdt de siste 20 årene. Her ser du hvordan vi ligger an på landsoversikten.

Målt opp mot all valgdeltakelse ved de fem siste kommunevalgene fra 1995 til 2011, så kommer Hamar ganske bra ut. I hvert fall bedre enn gjennomsnittet. I hele Norge har det vært et gjennomsnittlig oppmøte på 61,5 prosent – mens snittet i Hamar kommune ligger på 62,2 prosent.

Henger etter

Det viser en undersøkelse vi har gjort på bakgrunn av valgdeltakelsen i de fem valgene fra og med 1995 til og med 2011. Oppmøte foran urnene har generelt vært lav i Norge ved lokalvalg. Vi er bak Danmark, og enda lenger bak Sverige.

– Det er en utbredt oppfatning at et demokrati krever et visst omfang av engasjement og deltakelse for å være levedyktig på sikt. Det er en bekymring for at politiske beslutninger ikke oppfattes som legitime hvis det er få velgere som står bak representanten, poengterer Øyvin Kleven, rådgiver hos Statistisk sentralbyrå i forbindelse med temaet.

Terror ga økning

Det er derfor gledelig å se at det har vært økning i valgdeltakelsen ved kommunevalgene både i 2007 og 2011. Og det knyttes stor spenning til om denne tendensen vil fortette også ved høstens valg. Kleven minner om forløpet til forrige valg:

– Dette var et lokalvalg i skyggen av terroraksjonen 22. juli. Gjerningsmannen hadde en politisk motivasjon for drapene, og mange så terroren som et angrep på det norske demokratiet, og et mulig svar på angrepet var derfor å støtte demokratiet ved å delta i valget.

Ved forrige korsvei i 2011 var deltakelsen i Norge på 64,2 prosent. Det var opp hele tre prosentpoeng fra fire år tidligere. En titt på de lokale tallene viser at deltakelsen i Hamar var på 66,7 prosent for fire år siden, noe som var en oppgang på 3,5 prosentpoeng. Økningen var altså enda større her lokalt enn på landsbasis.

Ulike regler

Valgdeltakelsen har alltid vært lavere ved lokalvalg enn ved stortingsvalgene. Det spiller da også inn at kun norske statsborgere kan stemme ved stortingsvalg, mens også utenlandske statsborgere som har bodd her i minst tre år kan stemme ved kommune- og fylkestingvalget. Samt alle nordiske personer bosatt i Norge. Rekorddeltakelsen i kommunevalg i Norge i nyere tid var i 1971 og 1979, da deltakelsen var på om lag 73 prosent.

Rangering av Kommune-Norge

Vår undersøkelse dreier seg altså om snittet for valgene i årene 1995, 1999, 2003, 2007 og 2011. En slik gjennomgang gir en god pekepinn for om deltakelsen generelt er god eller dårlig i kommunen. Med et snitt på 62,2 prosent oppmøte, så finner vi at Hamar ligger litt under midten som den 248. beste av landets 430 kommuner. Det betyr at det er mange småkommuner som plasserer seg foran. De mest folkerike kommunene trekker det samlede snittet ned.

Aller best ut kommer Rømskog i Østfold – med et snitt på 82,7 prosent. Landets minste deltakelse finner vi i Målselv i Troms, der bare 52,9 prosent møter opp.

I Hedmark er det Engerdal som topper, med 75,2 prosent valgdeltakelse, mens Ringsaker er på bunn med bare 53,8 prosent.

Valgdeltakelse i Hedmark

Engerdal 75,2 12
Rendalen 75,0 13
Folldal 73,4 17
Tolga 71,9 27
Os 68,8 67
Stor-Elvdal 67,6 81
Alvdal 67,3 91
Nord-Odal 64,5 173
Tynset 64,2 182
Trysil 63,6 200
Våler 62,8 228
Sør-Odal 62,3 241
Hamar 62,2 248
Åmot 60,7 308
Stange 60,2 324
Løten 60,2 326
Grue 58,7 360
Åsnes 58,3 374
Eidskog 57,2 397
Elverum 56,4 408
Kongsvinger 55,8 411
Ringsaker 53,8 426
Norge 61,5